Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Bjerknes: Været
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VÆRET 273
Jeg kan ikke dømme efter selvsyn, for da vi 12
timer senere kom op til Danskeøen ombord på
«Farm» var der ikke en tåkedott å se. Men jeg er
tilbøielig til å anta at tåken må ha vært en slags
meget lavtliggende skyer, som vi ofte så i begynnel*
sen av mai da vi lå i Sydgat og ventet på startvær.
Disse skyer dannes nettop når det er en kold vind
som blåser fra polarisen utover mot det åpne hav.
Luften blir da fra det øieblikk den ankommer over
de første råker eller åpne havstykker sterkt opvar*
met nedenifra. Den opvarmede del av luften bryter
sig vei opover og danner under opstigningen skyer.
Andre ennu kolde deler av luften kommer der*
efter i berøring med vannet, blir i sin tur opvarmet,
stiger op og danner skyer etc. Efter de iakttagelser
vi hadde anledning til å utføre ved Danskeøen i be*
gynnelsen av mai, ligger underflaten av disse skyer i
ca. 200 meters høide. Under dem er der som oftest
et tett dryss av fine snekorn, som nedsetter luftens
gjennemsiktighet og som sikkert vilde være meget
generende ved flyvning. Heldigvis rekker dog disse
skyer ikke høit op, sjelden over 1 000 meter, så at
man med letthet kan flyve over dem. Dessuten kan
man gå ut fra at de ikke dannes lenger nord enn
der finnes råker av nogenlunde store dimensjoner.
Det er derfor ikke altfor risikabelt å foreta en flyv*
ning over skybeltet inn mot klarværet lenger nord.
Polflyverne tok denne risiko, og det med rette.
Efter 2 timers flukt fra Danskeøen og nordover
var det slutt med skyene, og under resten av fluk?
35 — Giennem luften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
