Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Bjerknes: Været
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
274
ten var det ingenting som hindret utsynet over
polarisen.
Ekspedisjonen har her gjort en meteorologisk
rekognosering av betydning for alle senere flyvefore*
tagender i arktis. I tilfeller når der blåser en kold
vind ut fra Polen, må man regne med at der dannes
et lavt skybelte ved overgangen fra is til hav, selv*
om der er skyfritt nærmere ved Polen. Disse skyer
vil dannes ved alle årstider, men kanskje allermest
i den kolde årstid da temperaturforskjellen mellem
is og hav er størst.
Landingen foregikk i svak vind, altså sannsynlig*
vis nokså nær ved centret av det høitrykksområde
som dekket polhavet. Underveis inn til høitrykket
må dog vinden ha vært betydelig sterkere, hvilket
fremgår av den ganske betydelige avdrift på 250
kilometer i løpet av en 8 timers flukt. I middel må
vinden altså ha vært 30 km./time hvilket er betydelig
mer enn pilotviseringen over Kings Bay hadde vist
— nemlig 20 km./time. Aeroplanene må altså ha
fløiet gjennem en zone med ganske sterk nordost*
vind nord for Spitsbergen for så efterpå igjen å
komme i roligere vindforhold nærmere Polen.
Dette bringer spørsmålet op: Kunde man ikke
ha funnet en dag med svakere vind hvor avdriften
var blitt mindre og Polen selv hadde blitt nådd?
Sannsynligvis hadde dagen efter, altså den 22. mai,
vært bedre hvad vinden angår. Calwagen målte
den dag ved Danskeøen østvind 13 km/time i 500
meters høide. Den vind vilde altså kun ha bragt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
