- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
49

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteraturen om Ibsen 1928. Lektor Edvard Stang

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

f

LITTERATUREN OM IBSEN 1928 49

som tidligere Ibsenbiografer kanskje har minnet for ofte om, men
som en likevel ikke helt kan glemme uten å skade helhetsinntrykket.

Höst drar sterkt til felts mot »denne upsykologiske og i bund og
grund uvidenskapelige opfatning av diktning» som
litteraturhistorikerne er offer for, når de skriver at Ibsen er påvirket av Sören
Kierkegaard, Camilla Collett og andre. Han »tillåter sig å mene at
et blomstrende epletræ har hatt mere å si for ’Kjærlighedens komedie’
enn både Sören Kierkegaard og de andre». Dette paradoks har satt
kritikernes penner og — hvad der er sjeldnere — endog deres sinn
i bevegelse. Det er unektelig litt vanskelig å förstå at det skulde
være så farlig om Henrik Ibsen hadde lätt sig påvirke av Sören
Kierkegaard, ja endog ha lest ham! Ibsen blir heller ikke mindre
om han hadde interesse for andre diktere enn sig selv. Så
uviden-skapelig å nevne hvem det var, endog diskutere hvad han kunde
finne hos de mindre profeter, er det neppe. Det ligger noe av
samme fare i det å ville gjöre en mann original i alt, som i det
selv å söke å være det. Snarere vilde det være egnet til å nedsette
dikterens gode navn og rykte å hevde at han var »uimottagelig for
påvirkning». Men Sigurd Hösts indignasjon over at det dypeste
og personligste i verkene ofte fordunkles ved allehånde
påvirknings-teorier, er så helt fra hjertet at en fristes til å anerkjenne
overdriveisene. Også i en artikkel i »Ord och Bild»: Ledende idéer i
Henrik Ibsens diktning får Höst skissert sin personlige
Ibsenopfatning som vil stå som ett av Ibsenjubileets verdifulleste bidrag.

Halvdan Koht er ikke redd for å fölge den vanlige
litteraturhistoriske metode. Som utgiver av Ibsens brev og Ibsens efterlatte
skrifter og ved sitt allsidige kjennskap til dikterens samtid har han
ganske særlige betingelser for å kunne gi en verdifull miljöskildring
og en fengslende historisk bakgrunn for sin Ibsenkarakteristikk.
Det må også sies at han har opnådd å sammensmelte miljö- og
personskildring. Boken virker fast komponert og enhetlig og
inne-holder til trods for en sterkt koncentrert fremstilling også mange
nye interessante enkeltheter og oplysninger. Det er ofte en rent
dramatisk spenning i beretningen om den unge Ibsens sammenstöt
med virkeligheten og hans kamp for ikke å gi efter for
konven-sjonelle hensyn. Koht tar ikke sjelden hele »klassekamptermino-

4 — Nordisk tidskrift 1929.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free