- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
88

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88 A. BAALSRUD

vekslet; de nevnte embeder var til dels helt ophevet for straks efter
å bli oprettet igjen. Generalveimestrenes antall varierte mellem 2 og
7. De blev lönnet ved en skatt som kaltes veimestertoll, og som
var böndene særlig usmakelig. Generalveimestrenes forhold til
amt-mennene var aldri klart og gav anledning til misfornöielse. I
al-mindelighet var disse embedsmenn visstnok sideordnede, men til dels
var generalveimesteren overordnet i forhold til amtmannen.

Men selv bortsett fra det til dels vanskelige forhold til
amtmen-nene var der heller ikke forövrig arbeidsro, idet de tre kategorier
generalveimestre, övrige embedsmenn og »almuen» sig imellem jevnt
hadde betydelige rivninger. Stillingens pinlighet föltes visstnok
sterkest av veimestrene, for hvem det utvilsomt var en livssak å fremme
veibygningen samt holde i orden de ferdige veier.

En lang tid gikk det hele derfor forholdsvis smått. Större fart
tok utviklingen i den siste del av den nevnte periode, og dette
antas vesentlig å ha sin grunn i den personlige dyktighet som utvistes
av generalveiintendant Peder Anker, som en tid visstnok hadde
overledelsen av alt veivesen i landet, og de to brödre
general-veimestrene Nicolai Fredrik Krogh og Georg Anton Krogh.
Yngvar Nielsen sier i sitt skrift, at disse skapte det norske
veisys-tem, og det er forståelig at den iver og kraft som disse herrer
utviste, har gitt anledning til denne opfatning. Den kan dog
vanskelig til tredes helt av nutiden.

Anker fratrådte i 1800, men hadde dog også senere befatning
med veiene. Det er i vår tid da der arbeides for å få en
sammen-hengende veiforbindelse mellem Ostlandet og det Bergenske av
interesse å merke sig, at allerede i 1801 tenkte Anker på anlegg av en
sammenhengende landevei mellem Oslo og Bergen, og enkelte av
de samtidige veibyggere hadde lignende planer oppe.

I hele den her omhandlede periode lededes veivesenet av offiserer,
hvad der den gång i vårt land visstnok var ^turlig, bl. a. fordi
en del av nybygningen foregikk ved soldater, likesom den störste
del av nybygningen og det hele vedlikeholdsarbeide var basert på
landbefolkningens plikt til personlig både å bygge nye veier og å
holde de enkelte veistykker i orden. Lite kjenner vi ennu det
arbeide som av de ledende blev utfört, men vi vet at iallfall en del

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free