- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
89

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DET NORSKE VEIVESEN 89

av lederne har vært fremragende dyktige menn i retning av å få
det hele til å gå.

Eftersom kildene litt efter litt blir studert, vil det visstnok vise
sig, at Anker fremfor nogen ånnen här hatt betydning for datidens
veibygning.

Nogen lovgivning som fulgte med tiden, har datidens ledere ikke
hatt det hell å få gjennemfört.

Med hensyn til den tekniske side av veispörsmålet er det
bemer-kelsesverdig at de ikke sörget for å dra nytte av de erfaringer som
alierede dengang var lett tilgjengelige. Hvis disse ledende menn
ved siden av sin store evne til å fremme veibygningen hadde satt
sig inn i Vest-Europas veibygningskunst, vilde vårt land sikkert ha
gått adskillig hurtigere frem.

Den veiplan som nylig er vedtatt av Stortinget viser, att vi ennu
har en 100 a 150 års byggeperiode foran oss, för landet blir
nödtorftig utbygget med veier. Vi burde visstnok hatt vårt veivesen i
nogenlunde stånd nu hvis den her omhandlede 200 års veibygning
også med hensyn til planleggelse hadde holdt tritt med tiden.

Efter krigsårene omkring 1814 begynte savnet av »moderne»
veier, det vil si veier til ökonomisk transport av varer, å bli mer
og mer fölelig i Norge. Formentlig har nu kjennskapet til de andre
landes veibygning sivet ut også hos oss og gjort savnet större.
Denne overgangstid er omhandlet både av Yngvar Nielsen og av
Oskar Kristiansen, som forövrig delvis ikke er enige i bedömmeisen
av det arbeide som er prestert. Det kan visstnok fastslåes, at
veibygningen, hvad det kvantitative angikk, fortsatte som för uten at
man fikk den fremgang som kunde være ventet med hensyn til
veienes planleggelse.

Det norske veivesen var i lengre tid nærmest i en forfallsperiode,
hvad særlig Anker har gitt uttrykk for. Det var justis- og
politidepartementet som siden 1814 styrte veivesenet, og som i tiden fra
1815—24 innhentet uttalelser fra alle vedkommende og fremsatte
forslag for Stortinget om en ny veilov. Der hersket blandt
vei-mestre, amtmenn, sorenskrivere, fogder og lensmenn stor uenighet
om de viktigste retningslinjer. Striden stod bl. a. særlig om
hvorvidt veivesenet skulde ledes av veimestre eller av amtmennene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free