Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET NORSKE VEIVESEN
93
Veien over Strynsfjellet i august 1923. Snemassene må hvert år
makes vekk sä veien kan bli farbar til henimot St. Hans.
III.
Fra nu av endres forholdene sterkt. Staten hadde allerede tatt
ledelsen av hovedveienes bygning, og var begynt å benytte egne
menn til å bestyre denne veibygning, idet de ved veiloven av 1824
oprettede veiinspektörer visstnok ikke fantes å kunne betroes dette
arbeide.
Med denne statens nybygning ved egne veibestyrere begynte en
ny tid for veivesenet i Norge. Planleggelsen, som nu erkjennes å
være av den störste viktighet, blev satt i system efter utenlandske
forbilleder. De förste veibestyrere var offiserer, som gjorde
veiarbeidet til sitt livsarbeide, og efterhvert fikk vi ingeniörer, utdannet
ved utenlandske höiskoler. Disse var således fra ung ålder
bygningsingeniörer av fag.
Også den överste ledelse undergikk en forandring til det bedre,
idet veivesenet i 1846 henlagdes under indredepartementet for senere
— i 1885 — å komme under arbeidsdepartementet.
Efterhvert som veibygningen skred frem, vokste folkets forståelse
av veienes betydning, og man må si at selve bygningen av de nye
hovedveier siden nevnte tidspunkt har gått godt fremover, og vei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
