- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
98

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

A. BAALSRUD

mellem veiene og jernbanene er ikke ennu löst, og veibygningen
er derfor ikke kommet op i det tempo som den har i
foregangslandene.

En særegenhet ved vår veibygning er det såkalte »akkordsystem»,
som består deri, at mindre veipartier, broarbeider eller lignende
bortsettes til arbeidslag på 4—8 mann med en arbeidsformann i spissen.
Akkordens pris fastsettes på forhånd efter stedfunnen beregning av
vedkommende ingeniör som også kontrollerer arbeidets utförelse.
Til sin hjelp har ingeniören opsynsmenn, som gjerne er tätt ut
blandt yngre, dyktige arbeidere, og som har skaffet sig nogen
ut-dannelse. Dette akkordsystem har bestått i over 80 år, og har vist
sig å være bra. Dets brukbarhet er avhengig av at der er godt
tillitsforhold mellem arbeiderne og ingeniörene, hvad vi hittil gjennem •
gående har hatt. Dette gode system har i den senere tid vært truet
adskillig ved våre betydelige nödsarbeider til arbeidslöshetens
be-kjempelse, idet fortjenesten ved disse har vært fastsatt — av
Stortinget — så lav, at arbeiderne dessverre ofte ikke har fölt sig
for-pliktet til å arbeide så godt de kan. Bortsett herfra har vårt gode
akkordsystem holdt arbeidernes humör og deres ansvarsfoleise oppe;
faller systemet bort, vil anleggene måtte påregnes å bli fordyret
med mange procent, uten at arbeiderne vil tjene mere. En
hovedfordel ved denne mate å bygge på er at der kan brukes meget
mindre tilsyn av ingeniörer og opsynsmenn enn ellers brukelig,
således at også administrasjonen herved faller billig; dette legger våre
bevilgende myndigheter særlig vekt på. Entreprenörarbeide i den
forstand som det brukes i andre land og i norsk privat
byggevirksomhed anvendes ikke i veivesenet. Det blev efter Stortingets
bestemmelse prövet i 80—90-årene, men igjen forlatt.

Ved starten av den nuværende veibygnings-periode var man så
heldig å ha en rekke dyktige menn, og blandt disse særlig den förste
veidirektör, major C. W. Bergh, som satte det hele i system på en så
heldig mate, at vi for en stor del benytter samme system den dag
idag. Best kjent er hans efterfölger i stillingen, Hans H. Krag,
som i en menneskealder ledet veivesenets utvikling med enestående
kraft og dyktighet. Han sörget for å holde sig underrettet om
andre lands veibygning, og hentet sine forbilleder med forkjærlighet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free