- Project Runeberg -  Nordens årsbok / 1929 /
100

(1921-1929)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det norske veivesen. Veidirektör A. Baalsrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

A. BAALSRUD

til den stedfunne kj öring, fåes fölgende översikt med tilnærmet
riktige tall:

År.
Veitraflkkens störrelse i brutto tonn/km. pr. år.
Anvendte årlige
arbeidstimer
til vedlike-
holdet.
Vedlikehol-
dets kostende
i öre pr. brutto
tonn/km.

1905.............
120 millioner
150 » 200 » 410 » 660 »
10 millioner
9,7 » 10,8 » 10,6 15,7 »
0,083 öre
0,064 » 0,053 » 0,026 » 0,024 »

1910............
1915.............
1920.............
1925.............

I forhold til trafikken blir vedlikeholdet således stadig billigere.
Dette har flere grunner; således er der nogen arbeider som må gjöres
hvad enten trafikken er stor eller liten. Av större betydning for
om-kostningene er vår ökede omhu i form av studium, god planleggelse
og ikke minst at befolkningen på landet mere enn för vurderer det
gode vedlikehold, og tillåter at arbeidet blir mere fagmessig utfört.
Men det er også sannsynlig at bilene sliter mindre på veiene enn
hestene. Den hele trafikk på landeveiene andrar nu i et år til ca.
600 millioner vogn/km*, og herav utgjör hestekj öringen ca. 48 og
biltrafikken ca. 52 %. På de forskjellige veier varierer trafikken
meget sterkt fra næsten intet på enkelte småveier til svær trafikk
på veiene rundt Oslo. Beregnes trafikkens kostende i penger —
istedenfor i tonn/km., viser det sig at bilene forlengst har passert
hestene. Det vil fremgå av hosstående fig. som gir et billede av
den hele trafikks ökonomi. Denne översikt er utarbeidet efter våre
beste kilder, og visstnok temmelig nær riktig.

Ved utgången av 1928 kostet den hele kjöring på våre landeveier
ca. 276 millioner kroner årlig, heri alt medregnet, således renter av
anleggskapitalen, veivedlikehold og endog årets nyanlegg og
utbed-ringer.

Den absolutt störste del av trafikkens hele kostende faller på den
private bilkjöring, som utgjör næsten halvdelen av alt, 47,8 %\ heri
inngår alle de utgifter som medgår til disse biler: chaufförlönn,
brensel, renter, amortisasjon etc. Rutebilkjöringen som nu er gjen-

* En vogn/km. er en almindelig enhet som betyr en vogn kjört en km.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 11 02:04:31 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordensar/1929/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free