Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Norge i 1928. Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORGE I 1928
135
av hvert av disse partier. Denne innstilling vedtokes;
statsministeren erklærte dog at regjeringen ikke under noen omstendighet vilde
godta noe forslag som gikk ut på en almindelig krone- eller gj
eldsnedskrivning, og da det på nytt tegnet til uro om valutaen, idet
selgerne var fremherskende i markedet, utferdiget regjeringen efter
forslag av Norges bank 16 april kgl. resolusjon om gjenoptagelse
av gullinnlösningen fra 1 mai, og gav stortinget meddelelse herom.
Under debatten om meddelelsen (27 april) foreslo arbeiderpartiet
saken utsatt, hvilket falt mot arbeiderpartienes stemmer; et forslag
fra bondepartihold, som gikk mere direkte i retning av
kronenedskrivning, Akk bare 9 stemmer. Også bondepartiets forslag om en
utvidelse av gjeldstrykk-kommisjonens mandat forkastedes (mot 27
st.) og meddelelsen blev mot 64 st. besluttet vedlagt protokollen.
Derimot led regjeringen nederlag ved behandlingen av loven om
kommuner som misligholder sine förpliktelser, idet det blev bestemt,
at i sådanne kommuner skäl den maksimale skatteprosent senkes
fra 18 til 15 prosent i löpet av de förste 3 år. For denne
bestemmelse som kunde brukes til å fremtvinge en gj eldsnedskrivning ad
omveier, stemte tross justisministerens inntrengende advarsel
enn-også de fleste av regjeringens eget parti. (Det er dog verd å merke
at kommunene ikke har benyttet sig av denne bakdör til å slippe
fra sine förpliktelser, idet siden lovens ikrafttredelse kun seks
kommuner er kommet under administrasjon foruten de åtte som för
var det.)
I en ännen sak som vakte adskillig opsikt, seiret også regjeringen.
Dr. teol. Kristian Schjelderup hadde sökt et sognekall i Lofoten,
men efter kirkeministerens beslutning blev hans ansökning satt ut
av betraktning, idet dr. S. blev ansett for ikke å være tilstrekkelig
rettroende. Den 13 mars interpellerte dr. fil. Rolf Thommessen
(fris. v.) regjeringen om saken, og da kirkeministerens svar ikke
tilfredsstilte ham, fremsatte han et mistillitsforslag til denne
statsråd, likesom Scheflo (partilös, nettop utmeldt av kommunistpartiet)
fremsatte forslag om at dr. S.s ansökning skulde behandles på den
samme mate som vanlig ved sådanne embedsansökninger. Ved
for-slagenes behandling 23 mars fremsattes forslag fra kommunisthold
om adskillelse av kirke og stat og fra höirehold om at saken ikke
gav anledning til forföining fra stortingets side, idet den på
regulær mate viide bli behandlet av Odelstinget ved gjennemgåelsen av
regjeringens protokoller næste år. Dette forslag blev vedtatt med
75 mot 64 st. (minoriteten utgjordes av arbeiderpartiene, rad.
folkeparti og 1 st. av hver av de tre andre partier).
Av andre saker, hvorom der hersket dissens, kan nevnes »jord-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
