- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Tredje bind /
263

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

jener, oldn. enn, inn, hinn. I Fremlyden er h skudt foran
ligesom ved hinn og som ved eng. he — got. is. Mulig tør
vi tænke os Lydudviklingen saa, at *jendana, der maa sættes
som Grundform, blev til *endan, *e<mdan, *jandan, handan.
handan er dannet ligesom tydsk hinten og som got. aftana,
old. aptan, og handar er dannet som oldn. aptar, længere bag.

haweskæ VG. IV, 14, 11 i Udtrykket hyarttæ haweskæ.
Schlyter oversætter ,,höghet“ og udleder Ordet af haur, høi.
Denne Forklaring tiltrædes af Rydqvist II, 220. 377, paa
andet Sted med Tilføielse af „möjligen". Ordet omtales
ogsaa af Rydqvist V, 10 f Efter at have bemærket, at
Gottl. L:s liaur og isl. hår, høi, har mistet et radicalt g
[rettere /«], fortsætter han: „Och detta kunde väl ock vara
fallet med det blott en gång råkade F. Sv. haweskæ..,
hvilket till formen är utan likställighet, om ej med Isl. hauveski;
af I^R- JONSSON dock fört till hæverski, som är vårt höviska
(i Cbd. Bur. s. 24 och i andra skrifter, nu höfviskhet), till
bemärkelsen skiljaktigt från hatveskæ (höghet).“ Jeg tror,
at hatveskæ slet intet har med haur, høi, at gjøre. En
saadan Afledning ved Suffixet -eska af et Adjectiv har ikke
tilstrækkelig Analogi i gl. svensk fyliskia ved Siden af fylskia
Rydq. II, 408 ; Afledninger som oldn. forneskja findes kun,
bvor n gaar lbran eskja. Jfr. eluiscr. Desuden er Formen
haw-med Betydning ,,höi“ i VG. høist paafaldende; i samme Linje
staar högöhe. Jeg antager haweskæ for samme Ord som
höviska. Formen forklares derved, at der i Middelnedertydsk
kan skrives havesch, haeffsch for ,,hövisk“. hyarttæ haweskæ
svarer i Betydning vistnok omtrent til vort Humanitet; jfr.
oldn. pat er hæveska at vera blidr ok léttldtr: Vigfussons
Ordbog. Forbindelsen hyarttæ hatveskæ er ligesaa naturlig som
vort Udtryk „Hjertets Dannelse". Ogsaa det til „hövisk1’
svarende høitydske Adjectiv kan anvendes ikke blot om de
ydre Sæder, men ogsaa om det Indre; se Deutsches Wörterb.
von Grimm-Heyne IV, 1852.

hetiiing. Guta saga 5 S. 102: Cimnu hetningar ejba dailu
mal ivarpa. Ordet hetningar er hidtil uforklaret. At det
blot skulde være en Skrivfeil, som er bleven rettet ved det
tilføiede cpa dailu mal, forekommer mig lidet sandsynligt; ti

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:58:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr3/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free