- Project Runeberg -  Norsk Dialect-Lexicon : og nokre folkeminne og brev /
71

(1938) [MARC] Author: Wilhelm Frimann Koren Christie With: Gustav Indrebø - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - Flâs ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Flås Fliote 333
Flås, see Flak.
Flaska, 6., Flaske. M. flaska.
Flaskafor, Flaskjefdr, s., Flaskefo
der. Isl. floskufodr. See For.
Flasme, s. [1824], see Boue.
Flas-sorjel, s., Feieskarn,. Isl. flatsop.
Flat. adj., flad, plat. Isl. flatr. Sy.,
Eng. flat. Dcetta flat, falde såta lang
soan man er. M. detta flatr.
Flat, adj., skamfuld, undseelig. Sy.
flat.
Flatbrø, s., Fladbrød, et Slags tyndt,
haardit Brød, baget i Kager af Ud
seende som Pandekager. Isl. flat
braud.
Flatbrø-leiv, s., et heelt Fladbrød.
See Leiv.
Flatera, v., gjøre skamfuld, bebrej
de, skjælde paa,
Flatlus, s., Fladhras. Isl. flat-lus.
Flatlænde, s., flad, jævn Mark. Isl.
flatlendi.
Flatmark, s., jævnt, fladt Land. Isl.
flatlendi.
Flatna, v., blive skamfuld, undsee
lig. Sy. flatna.
Flatnæsa, s., en flad Na^se.
Flatnæsa, flatnæsete, adj., fladnæset.
Isl. flatnefr, flatnefiadr. Sy. flatnasig.
Flat-sæng, s., Søster-Seng1, en Seng,
som er redet flere Personer paa
det flade Gulv. Isl. flatr, flad, plat.
Flaug, Flog, Floug, s., Flugt, Lystig
hed, Gigt, Værk i Lemmerne. Isl.
flaug, flog, flug. Væra paa flaug, være
ude i Lystighed.
Flauga, flaaga, fløjga, v., flyve, sprin
ge om, dandse. Isl. fliuga, flogta.
Flaum, Flom, s., Vandefø hastige
Stigen eller Fart i en Bæk eller Elv,
Vandfald, Oversvømmelse. Isl. flaum,
flum, flom. Se. flume.
Flauma, v., see flomma.
Flauta, see fløjta.
Flaute, see Fløjte.
Flee, Fløeskjæl, s., et Søeskjæl (pa
tella vulgarls). Vide Aalbogskjæl. ML
flædi, Havets Flod1, flæda, overskylle.
Disse Skjæl have nok deres Navn
dJeraf, at de netop 6*aiae paia de Ste
dier, hvor Ebfbe og Flod’ rækker, eller,
©om det heder: i Floemaalet.
Fleikra, see flikra.
Fleinskalla, Ileinskallete, adj., skal
det foran paa Hovedet. Sy. flintskal
lot. Ml. flenna, Aabning. Sjæll. flein
skaldet.
Fleip, s., en Tølper, en mundkaad
Person. Isl. fleipinn, munÆkiaad, aa
benmundet, fleppinn, uforstandig. Sy.
fleper.
Fleip, s,, Sludder, Sladder, Snak,
uanstændig Tale. Isl. fleipr.
Fleipa, jeipa, v., sladdre, være
mußdkaad, bladdre. Isl. fleipra.
Fleipa, v., flæbe. Sy. flipa.
Fleiping, s., Mundkaadhed. Isl.
fleipni.
Fleiping, s., Flæben.
Fleira, adj. camp., flere. Isl. fleiri.
Fl[e]irtynt, adj,, befcoet af flere Op
siddere (om en Gaard). See eintynt.
[1847].
Flemma, Flén, s., Gevæxt paa Lege
met.
Flesma, Fræsme, s., Kattebyld, en
Sygdom bestaaende i Bylder som sætte
sig i Leddene og foraarsage, at Been
bulne ud. Græsk cp/.£(aaaicc.
Flesmagras, s., vild Ærenpriis (en
Urt, veronica offieinalis).
Flestre, adj. superl., fleste. [Senn.].
Isl. flestra.
Fli, flia, v., see fly, flya.
Fli om, v., istandsætte, reparere. K-
Sax. flijen. Jydfek flie, flye.
Flid, flied, adj., see flyd, flyed.
Flikkar, s., Flikker, Fusker. Sy.
flickare.
Flikker, s., Kjertegn, Karesser. Isl.
flik, et uanstændigt Fruentimmer.
Flikra, ileikra, v., holde af, vise
Kjertegn.
Flin, s., Fnisen, usømmelig Latler.
Sy. flin.
Flina, v., lee, smaalee. Sy. flina.
Tydsk flennen, vrænge Munden. fei.
fleingr, Beleen, Udleen.
Fljota, v., at flyde, rinde. Isl. fliota.
Sy. flyta. Jcegta ligge te flaats, Jag
ten ligger paa- Søen (en Modsætning
af at den staiaer opaat paa Land).
[Sdhn.: Fljota, %die. Da ligge te
Flaats ~].
Fliotande, adj., flydende. Isl. flio
tandi. Sy. flytande.
Fliote, fliot, adj., hastig, tidlig, hur
tig, tidlig moden, nem, lærvillig. Isl.
fliotr, hurtig, ilende. Ei fliot reisa,
en hastiilg Reiste. Eit fliott aar, et tid
ligt Aar. Han æ fliote i sit arbey, han
er hurtig i sit Arbeide. Fliote te
maals, fremtalende. [Schn., som do
hev: ej fljot rejs], Isl. fliotmæltr,
som tater gesvindt. Fliote havra, tid
lig moden Havre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordialect/0335.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free