- Project Runeberg -  Norsk Dialect-Lexicon : og nokre folkeminne og brev /
152

(1938) [MARC] Author: Wilhelm Frimann Koren Christie With: Gustav Indrebø - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kjellar-meistar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

414 Kjellar-meistar — Kjinka
Kjellar-meistar, &., Kjeldermes>ter.
Isl. kjallaramadr. Sy. kdllarmdstare.
Kjellarstova, Kjellarstuga, s., Kjel
deratue. Sy. kdllarstuga.
Kjellarsval, s., Kjelderhals, tækket
Nedgang til en Kjelder. Sy. kdllar
sval.
Kjellarsvejn, s., Kjeldersvend. Sy.
kdllarsven.
Kjellartrappa, s., Kjeldertrappe. Sy.
kdllartrappa.
Kjel-ost, s., vide Dravle. [1824:
Kjel-ost, s., en af Raaimelk tlillavet Ret.
Isl. piel, fersk Eiaimimenløbet Mielk.
Paa Lappisk er kjelostet, at levres,
løbe sammen].
Kjelsporar, s. (plur.), afhugne Ender
af Gjellebenene og den ved samme
hængende Fisk paa Stokfisken. Holl.
keelspooren{?). fei. kula, Nakiken af
Torsk.
Kjempe, s., det forreste Rum i en
Baad eller Sdderne af eainwne. M.
kempur (plur.), die øverste Brædder i
en Baad. See Kjæmpar.
Kjempefæring, s., en Baad til 3 Par
Aarer, en sexaaret Baad. See Sex
æring. . , ,
Kjempe-mand, s., den Roerskarl,
som roer i Kjemperummet.
Kjempe-rum, s., delt Rae-Rum, som
er nærmest Fremskuditlen i em1 Baad.
Isl. kempu-rum.
Kjend, kjende, adj., bekjendt, er
faren, kyndig. Isl. kendr. Soot. kend.
Kjendbar, adj., kjendelig, følelig. Sy.
kdnbar.
Kjendsel, s., Kjenden, Gjenkjendelse,
Viden, Begreb om. Isl. kénsl. Sy. kdn
sel. See Kjenning.
Kjendspak, adj., velbekjendt, som
godit kan kjemde sig igjen. Sy. kdn
spak. Soot. kenspeckle. Isl. kenna,
kjende, og spakr, klog, forstandig.
Kjeng, s., Hage, Krog, Bøjning, Slut
stykke til eit Laas. Isl. kengr.
Kjenna, v., kjende. Isl. kenna. Se.
ken. Sy. kanna.
Kjenna, kjenda, v., smage, føle, for
nemme, kjende, lide for, bøde for. Isl.
kenna. Lap. tjenot. Scot. ken. Kjen
na aat, smiagie paa, fiorsøge. Kjenna
got, liidte flor. Kjenna sæg føre, føle
såg for. Sy. kanna for sig. Kjenna
paa, føle eller smiage piaia. Sy. kan
na på.
Kjenning, Kunning, s., en Bekjend
ter, Ven. Isl. kunningi, Bekjendter,
kynning, Bekjenditskab.
Kjenning, s., Særkjende, Kjende
mærke. Isl. kenning. Landkjenning,
Særkjende, hvorpaa man kan see hvil
ket Land man er nær (til Søes).
Kjerald, Kjørrel, »., et Kar af hvil
ketsomhelst SLagts. Isl. keralld. Sy.
kårl. See Kjørrel.
Kjerald-tua, Kjerald-tvaaga, s , Kar
klud, Vaskekliud.
Kjerleheit, s., Kjerlighed. Isl. kér
leiki. Sy. kdrlek.
Kjerring, s., en Kjellimg, Kjærling;
Hunnen af visse Slags Fugle og Fiske;
em qvindagitig Mand. Isl. kerling. Soot.
carlin. Sy. kåring.
Kjerringagtig, adj., kje.Uingag.tdg. Sy.
kåringaktig.
Kjerringa-stoYa, s., Plejehuus for
gamle Koner, Enke-Hims.
Kjerringhaar, s., et Slags Tang (fucus
virgatos).
Kjerringhoste, s., tør Hoste.
Kjerringraa, s., Lægemiddel, ordi
neret af En, som ej er Læge.
Kjerringskap, s., KjellingeTie.
Kjerring-skrub, s., Bær af cornus
herbacea.
Kjerringsladder, s., taabelig Snak.
Kjerringtru, s., Overtroe.
Kjerring-ungje, s., et forkjælet Barn,
Kjeledægge.
Kjerringøre, see Kjærring-øre.
Kjerta, Kjerte, s., Lys, Talglys. Isl.
kerti. T. kerze. Sy. kerti.
Kjerta-lios, s., et brændende Lys. Isl.
kérta-lios.
Kjerta-råk, Kjerte-råk, s., Lysevæge.
Isl. kertarak.
Kjertasvein, s., Lysepudser, Qpvør
ter. Isl. kertisveinn. Sy. kertisven.
Kjifsam [234: kjesam], adij., trætte
kjær. Isl. kifsamr. [1824]. See kiv
sam.
Kjikhoste, s., Kighosite. Se. kinkhost,
kigh, Hoste. T. keichen, at hoste. Sy.
kikhoste.
Kjink, s., Vrid, Fordreielse. Isl.
keingr, kengr. Scot. jink. Isl. kingia,
dreje_ eller bøje Halsen.
Kjinka, kjinkja, v., vride, fordreje,
foTvride. Isl. keikiaz, vrides, krum
mes tiltøge. See kinkja. Scot. jink,
gjøre en hastig Vending. Jydek
skrinke. [1824: ’ Kinkja, v., dre]e,
vride, forvride. Isl. kingia, dreje eller
bøje Halsen].

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordialect/0416.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free