- Project Runeberg -  Norsk Dialect-Lexicon : og nokre folkeminne og brev /
180

(1938) [MARC] Author: Wilhelm Frimann Koren Christie With: Gustav Indrebø - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kyrkia ... - L

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kyrkia — Laag
442
Kyrkia, s., Kinke. Isl. kyrkia. Lap.
kyrko. Sete Kjørkja (-kje).
Kyrkje, s., Kirke, vide under Kyr
kju, dte dienalf udledede Ord.
Kyrkje-, Kyrkju-agje, e., Kirketugt.
Isl. kyrkiu-agi.
Kyrkje-, Kyrkju-bjælla, Kyrkje-, Kyr
kju-bjødla, s., en liden Kirkeklokke.
Isl. kyrkiubjalla.
Kyrkje-, Kyrkju-bok, s., Kirkebog,
Ministenialbog. Isl. kyrkiu-bok. Sy.
kyrkobok.
Kyrkje-, Kyrkju-bonde, s., en Bonde
paa en. Gaard, som eies af en Kirke.
Isl. kyrkiu-bondi. Norske Lov nævner
saiaidanne undter Niavn alf Kirkens Bøn
der.
Kyrkje-, Kyrkju-eigar, s., Kirke-Eier.
Sy. kyrkodgare.
Kyrkje-, Kyrkju-free, s., Kirkefred.
Isl. kyrkiu-fridr. Sy. kyrkofred.
Kyrkje-, Kyrkju-går, s., Kirkegaard.
føl. kyrkiu-gardr. Sy. kyrkogård.
Kyrkje-, Kyrk|u-kju (-tjug), s., Kir
ketyv. lei. kirkiu-piofr. Sy. kyrktjuf.
Kyrkje-, Kyrkju-ran, s., Kirkeran.
Isl. kyrkiurdn. Sy. kyrkorån.
Kyrkje-, Kyrkju-reikning, s., Kirke
reginisikab. Isl. kyrkiu-reikningr.
Kyrkje-, Kyrkju-ringing, s., Ringen
i Kirken. Isl. kyrkiu-hringing.
Kyrkje-, Kyrkju-røivar, s., Kirke
røver. Isl. kyrkiu-reifari. Sy. kyrko
rofvare.
Kyrkje-, Kjrrkju-saang, s., Kirkesang’.
Isl. kyrkiu-saungr. Sy. kyrkosång.
Kyrkje-, Kyrkju-sokn, s., Kirke6Ogn.
Isl. kyrkiu-sokn. Sy. kyrkosocken.
Kyrkje-, Kyrkju-stolar, s. (plur.),
Kirkestoler- Isl. kyrkiu-stolar. Sy.
kyrko-stolar.
Kyrkje-, Kyrkju-yaktar, s., Kirkefor
stander. Isl. kyrkiu-vaktart. Sy. kyr
kovård.
Kyrkje-, Kyrkju-vergar, see Kyrkiu
vcerjar. Sy. kyrkovård.
Kyrkje-, Kyrkju-rigsla, s., Kirke
vielse. Isl. kyrkiu-vigsla. Sy. kyrko
vigning.
Kyrkje-, Kyrkju-værjar, s., Kirkefor
stander. lei. kyrkiu-veriari. See Kyr
kjevaktar, -vergar [mnskr.: -verjar].
Kyrr, [adj.], stille, roelig, fredelig,
stillestiaaieiide. Isl. kyrr. Sitta kjørr,
sididte i Roe. lsd), sitia um kyrt. Stat i
kjørr, sitaiae stille. See kjør, kjørr.
Kyrra, v., gjøre roelig, bringe Fred
og Roe tilveiie. Isl. kyrra. Vere kjør
rar, Veiret bflliver roeligt, Vinden læg
ger eig. Isl. nu kyrrir vedr. See
kjørra.
Kyrras, v., sagtnes, stilles. Isl. kyr
raz. See kjørras.
Kyrrlæge, Kyrrlægje, s., Qværleje.
Isl. karlægr, siam ej kan iforlade Sengen.
Kyrrsta, adj., træet [234: træt] af
formegen Sidden eller Roelighed.
Kyrr-veer, s., stille Veir, Stilhed i
Luften. Isl. kyrvidri. See Kjørrveer.
Kysne-kol, s., Kull, som ere brændte
af Træe-Grene paa aaben Mark og
sltikkede med Vand. Isl. kæstr, sam
menlagt i en Dynge.
Kyssa, v., kysse. Isl. og Sy. kyssa.
Kyssas, v., kysses. Sy. kyssas.
Kyssing, s., Kyssen. Sy. kyssning.
Kyta, see kjyta.
Kytar, see Kjytar.
Kæll, see kald, kall.
Kæm, pron., hvem. Lap. ka, keb.
Køjta, Køjte, s., en Idden Hytte til
Kulbrændenie. Sy. kåta. See Kott.
Kør, s., Kaar, Lod, Skjæbne. Isl. kor.
Køra, v., vælge. Isl. kéra. Sy. kora.
Kørinn, kaaret, valgft. Isl. korinn.
li.
Lå, s., en Ståk, Dynge. Isl. hladi.
Fiska-la, Piskestak, Fisk, som er op
stablet i en Dyngte. M. fiskahladi.
La, s., Stillads, det hvorpaa Noget
opsfcilles. Jydsk lad.
Lå, s., en Række af Skibe eller Far
tøier i en Havn. See Lag.
Lå, lae, v., opstatole, sætte i Sfak
eller Dynge, laste (et Fartøj). Isl.
hlada. Lap. ladet. Fin. ladon. Se. la.
Jydsk lade.
Lå, laa, v., see hlaa.
Laadda, s., Ragge, Raggehose, Snee-
Strømpe til at brage udenpaa Skoe
eller Støvler.
Laag, s., et Træe, ©t raadent Træe.
Isl. låg. Sy. låga.
Laag, adj., lav, siid. Isl. lågr. EngL
low. Se. laigh. Sy. låg. Laag, laak
eller lag betydier ogsaa skrøbelig,
slet, ringe. Engl. low. Se. lak. See
laak.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordialect/0444.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free