Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Skjærgar ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skjærgar — Skoga-vaxe
552
Skjærgar, s., en Rad af Skjær, Skjær
gaard. Isl. skériagardr.
Skjær-klase, s., idem. Isl. skeria
klasi.
Skjærlændt, adj., som har en fynd
Jord-Skorpe ovenover stienet eller
Gruus-Grund (om Mark).
Skjærna, v., modnes (om Korn).
Skjærpa, v., hærde, gjøre haard,
skjærpe. Isl. skérpa.
Skjærping, 6., Skjærpelse. lei. skérp
ing.
Skjærr, adj., vild, skye. Isl. skiarr,
skærr. Takskjærr, som ej vil lade sig
tiaige (om Heste og Køer).
Skjærr, adj., frygtsom, skye. Isl.
skiarr.
Skjærra, v., skræmme.
Skjærring, see Skjærding.
Skjærsøte, s., Enzian (Urt, gentiana
lutea). See Søterot.
Skjærva, v., dele Drikkevarer imel
lem siiig, tåge hver sin Drik i Drikke
lag. (Hardanger). Soot. skair. Eng.
share, dele. [193 h: Skjærve ~].
Skjæva, v., skave. See skava.
Skjæva,s., et Ildet Bord. See Skiva.
Skjæva, v., skave, afskrabe. Isl.
skafa.
Skjævla, v., opdynge, dynge sammen,
rejee Bølger paa Søen. Isl. skefla. Af
Skavl.
Skjøjra, v., ruse afsted, fare uior
siigtigt frem.
Skjøjrate, adv., skjødesløst, uforsig
tigt.
Skjøjren, adj., uforsiglig, fremfu
sende.
Skjøjta, v., skjøtte, bryde sig om,
passe tyende Stykker sammen, skjøde
saimmen, adlyde. Isl. skeyta. Sy. skota.
Lap. skeutot, bryde sig om.
Skjøjta, v., overdrage,, skjøde. . Isl.
skeyta. Sy. skota.
Skjøjta. Skjøjte, s., n., Skjøde, Over
dragielsesbrev. Isl. skeyti.
Skjø[j]telous, adj., skjødesløs.
Skjøjteløjse, s., f., en skjødesløs Per
son.
Skjøiting, s., Sammenføielse. Isl.
skeyting.
Skjøiting, s., Skjødning, Overdra
gelse. Isl. sceyting.
Skjøitning, s., Sammeaiføinirg, et til
sat Stykke.
Skjollings-, Skjyllings-, Skjøloje-skod
da, s., tyk Taage. Isl. skyla, Slør, skyla
(v.), skjule. See Mørkje-skodda.
Skjølp, s., Huulmejsel, Huuljern.
Skjønlaus, adj., ufornuftig. Isl. skyn
laus. [1824].
Skjerma, v., skjønne, bedømme, for
staae. Lap. skenet.
Skjør, s., see Sjør.
Skjøras, v., revne, faae Indsnidt
(Hard.). lei. skora, gjøre Indsnidt eller
Aabning. Sigle ha skjøras, Sejlet er
revnet/ [1847].
Skjørbo, s., see Sjørbo.
Skjør-ost, s., Ost af suur Melk. Fyensk
skjørost. See Rør-ost.
Skjørpa, [ikkje utfyllt] (C. Jenssen,
pag. 119). [C. Jensson hev: Skiørpe
kaldiis’: Niaiar Creaturene tøbe i Brynd
oc Ryncke deris Næse i Blesmenj.
Skjør-sop, s., en Ret, bestaaende a!
suur Melk, med Fladbrød i. lisl. skyr,
tyk Melk, soppa, Søbemad.
Skjør-squip, s., den tykke Melk som
eiterlad.es i et Tykmelksfad, naar man
har spiMst Rømmen af. Isl. skyr, tyk
MSeJk.
Skjøtnings-stova, s., Foreamlir gs-Stue,
Drikke&tue (paa de tydske Contoirer i
Bergen). Isl. skitninga, Vertshus,
skytings-dryckia, et Drikkelauig paa
fælles Bekostning. Jydsk skjødning,
Sammenskud til et Gilde.
Skjøtt, adj., skjødet, overdraget. Isl.
sceyttr.
Skjøve, s., m., Redskab til at skrabe
Bark aif Træer (af skava, skjæva). Isl.
skafa.
Skoa, skod, adj., som har Skce psa,
skoet. Isl. skoadr.
Skobot, s., Skoeflikke, Skoelap. Isl.
skobot.
Skod, adj., see skoa.
Skodda, Skodde, s., Taage.
Skoefaat, s., Strømper og Sokker,
under een Benævnelse. Isl. sko-fot,
Fodtøi, SkoetøL [1824].
Skoffel, Skuffel, s., Skovl. A. S. scofl.
Nordfr. skofel. Eng. shovel.
Skofla, skufla, v., skovle, skuffe sam
men. A. S. scufan. Eng. shove, shuffle.
Skog, s., Skov. Isl. skogr. Lap. skog,
skoug. Sy. skog. Nordifr. skog.
Skogamann. s., den, som eier Skov,
eller boer i Sikoven. Modisætningen er
fjora-mann, som boer ved Fjordene,
og havmann, slom boer ved1 Havet.
Skoga-vaxe, s., den lavere Deel af
et Fjeld, hvorpaa Slkov eller Træer
kan voxe. føl. skogi-vaxinn, skovbe
voxet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
