Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
Fridtjof Nansen
Av Björn Helland-Hans en
NORDENFOR Oslo er der nu en temmelig
tett villa-bebyggelse, men for en 50 år
siden var det bare spredte gårder med
store marker og skogholt i et bølget terreng, og
bakenfor der Nordmarken med åser og fjell, med
milevide og hemmelighetsfulle skoger og månge
vann. Ikke langt fra Majorstuen ved bygrensen
ligger en av disse gamle gårdene, Store Frøen i
Vestre Aker. Her var det landliv med hester og
kuer; en elv gikk like forbi huset. På denne gärd
bodde sakfører Baldur Nansen og hans hustru
født Wedel-Jarlsberg, og der blev deres sønn
Fridtjof født den 10. oktober 1861. Begge
foreld-rene tilhørte gamle slekter med høi kultur og med
tradisjoner fra fremragende menn som har spillet
en rolle i Norges og Danmarks historie. De levet
et enkelt og nøisomt liv, og opdrog sine barn til
enkelhet og nøisomhet, men også til en riktig
vurdering av menneskelige verdier, til å tenke
rettsin-dig og fribårent, slik som adel uten snobberi
skulde forplikte til. Det satte naturligvis sitt
preg på Fridtjof Nansen. Han var gjennem
hele sitt liv personlig fordringsløs og kunde leve
like naturlig under de mest primitive forhold som
i kongers selskap.
På Store Frøen levet Fridtjof Nansen et prektig
friluftsliv som gutt. Han var ute sent og tidlig og
så sig om, blev sterk og herdet og lærte å aldri
klage. Han var ikke stor da han begynte med ski og
skøiter, og han blev en mester i vinteridrett og en
foregangsmann for byguttene. Han var ganske ung
da han fikk dra i Nordmarken med bøsse og
fiskestang og blev en mester i skytning. Han lå ofte ute
om natten; han måtte månge ganger overvinne
betydelige vanskeligheter og undertiden slet han ondt.
Hans kjærlighet til naturen vokste til en mektig
følelse hos ham. Samtidig var han flink på skolen
— han lærte hvad han vilde med sin opøvete
iakttagelsessans, sin klare forstand og sin aldri
svik-tende hukommelse. Han gikk meget sine egne
veier og lærte å stole på sig selv. Han blev en
sjelden vel utrustet ung mann, legemlig og åndelig,
og han fortsatte stadig videre med bevisst trening
og kunnskapstilegnelse.
Fridtjof Nansen tok artium i 1880 og
annen-eksamen året efter. Han hadde så månge
interesser og så allsidige anlegg, at han var i tvil om hvad
han vilde slå inn på i faglig henseende. Han
bestemte sig for zoologi, fordi han mente at han som
zoolog vilde få særlig rik anledning til å leve et
friluftsliv, og å være i kontakt med naturen i sin
daglige gjerning. Senere har han ofte angret på
at han ikke valgte fysikk, og han mente selv at de
år han tilbragte som zoolog ikke hadde vært så vel
anvendt som de burde ha vært. Han beklaget at
han ikke hadde fått en grundigere utdannelse i
fysikk og matematikk, men det er vel overveiende
sannsynlig, at han iallfall ikke vilde ha foretatt
sine store forskningsferder i arktiske egne, hvis
han hadde gjennemgått en almindelig
universitets-utdannelse og blitt fysiker. Han vilde utvilsomt
ha ført det overmåde vidt innenfor et
hvilketsom-helst område han gav sig i kast med, men det er et
stort spørsmål, om han selv hadde fått den posisjon
han fikk, og derved den ualmindelige betydning
for sitt land og sin samtid, om hans valg av
fagområde den gang i ungdommen hadde vært et
annet. Nu falt det sig så heldig at han henvendte
sig til professor Collett, og av ham fikk det råd å
dra med en selfanger for å gjøre studier over is-
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
