Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
havsfangsten, hvorved hans videnskapelige
interesser, hans naturkjærlighet og hans sportslige
evner kunde kombineres. Hans tur med«Viking»
i 1882 har vært av avgjørende betydning. På denne
tur blev hans sind fengslet av de arktiske egnes
skjønhet og charme, av den store og sterke og
vilde ensomhet, hvor han merket at hans legemlige
og åndelige evner kunde finne anledning til å
utfoide sig i dåd. Fra det første møte med driv-isen
og synet av Grønlands vanskelig tilgjengelige
østkyst har han alltid gjennem hele sitt liv følt en
draging mot polaregnene. Der skulde bare et lite
incitament til for at han først planla en ferd over
Grønland, og siden Fram-ferden. I begge
til-feller var det noen avismeddelelser, som
øieblik-kelig fenget i det forberedte og mottagelige sind.
I den eldre manndom var det de store opgaver av
nasjonal og internasjonal karakter som kalte på
ham, og som han ikke kunde undslå sig for, som
gjorde at han ikke flere ganger drog ut på store
forskningsferder til de mektige isregioner på jorden.
For 20—30 år siden hadde han således planer
fer-dige om en Sydpols-ekspedisjon. I de senere år
var han som bekjent president for Aeroarctic, og
hadde bestemt sig til å lede den store
luftskibs-ekspedisjon over Nordpolen.
Grønlands-ferden skaffet ham som 27-årig mann
verdensberømmelse, og Fram-ferden øket den i
den grad at han kom i første rekke i internasjonal
anseelse og beundring. Om han var blitt en stor
fysiker, eller noget annet med berømmelse i
fag-kretser, hadde han ikke derfor kunnet få den plass
i de siste decenniers historie som han har fått.
Som det nu var, hadde han en sterk posisjon i alle
kretser i mange land. Det er ikke mulig å vite,
hvordan det var gått om han ikke hadde slått inn
på zoologien og hadde fulgt Colletts råd.
#
Fridtjof Nansens virksomhet som
videnskaps-mann og forsker kan deles i tre avsnitt: de første
år da han arbeidet med zoologien, og vesentlig var
knyttet til Bergens Museum, den periode da han
var optatt med de to store ferder over Grønland
og Polhavet, og årene siden, da han som viden-
skapsmann vesentlig var optatt med
havforskning.
Straks Nansen kom hjem fra turen med »Viking»,
høsten 1882, blev han ansatt som konservator ved
Bergens Museum. Han hadde jo ikke noen videre
videnskapelig utdannelse som zoolog, men han
tok iherdig fatt på sitt arbeide på Museet. Hans
første større arbeide utkom i 1885. Det var et
anatomisk-histologisk arbeide om nogen parasiter
(myzostomene); det inneholdt nye ting og skaffet
ham en gullmedalje. I de følgende 3 år
offentliggjorde han flere videnskapelige arbeider. De
vik-tigste var ett om centralnervesystemets
histologiske bygning særlig hos slimålen, og et annet om
slimålens hermafroditisme. De omhandlet nye
og betydningsfulle opdagelser, men Fridtjof
Nansen var så meget forut for sin tid at de dengang
fikk en tildels ublid medfart. Nu regnes de av
mange til den klassiske literatur i zoologien.
Nansen var den første i Norge som blev opmerksom
på og forstod verdien av en av professor Golgi
i Pavia opfunnet metode til farving av
nervetrådene. For å sette sig grundig inn i metoden
foretok han i 1886 en reise til Italien.
Under turen med «Viking» i 1882 kom de nær
op under en ukjent del av Grønlands østkyst.
»At hele denne ukjente verden lokket og drog i min
unge sjel, er neppe unaturlig. U stanselig
grunne-des over planer til å nå denne kyst som så mange
har søkt forgjeves.» En høstdag året efter — altså
i 1883 — stod der i avisene et telegram om
Nor-denskjølds ekspedisjon til Grønlands innlandsis,
og om de to lapper som hadde fart langt innover
isen på ski. «Det slog ned i mig som et lyn: en
ekspedisjon på ski gjennem Grønland fra kyst til
kyst. Planen var ferdig, således som den senere
blev fremsatt og utført.» Blandt Nansens
efter-latte papirer er der en kladd til et brev som han
sendte fra Gardemoen 17. juni 1884 til den danske
marinekaptein A. Mourier, og som Nansen selv
betegner som det første skriftlige utkast til
Grønlands-ferden. I dette brev forteller han at han
omgåes med planer om med skiløpere å
gjennem-fare Grønlands indre, og — sier han — «kan jeg
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
