Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
den østlige del av Nord-Atlanteren kom til det
resultat at vannmassene i havet utenfor
Syd-Europa gikk nordover og ikke som man tidligere
hadde trodd sydover, når man ser bort fra
over-flatelaget. Dette var igjen kjettersk tale. Nansen
fikk ikke opleve den triumf at direkte
strømmålinger som blev utført på en ekspedisjon med
«Ar-mauer Hansen» i sommer viste at Nansens syn
var riktig.
Under Fram-driften fant Nansen at isen
gjen-nemgående drev til høire for vinnretningen og var
straks klar over at dette sannsynligvis måtte skylles
jordrotasjonen. Han resonnerte videre og kom
til det resultat at selve vindstrømmen i havet
stadig måtte forandre retning fra overflaten og
nedover så den i en viss dybde måtte gå tvers på
vinden og i en større dybde endog motsatt vinden.
Han fikk dr. Walfrid Ekman til å ta problemet op
til teoretisk behandling, hvorved det viste sig at
Nansens slutninger var rigtige. Professor Ekmans
matematiske undersøkeiser har ført til en helt ny
forståelse av de viktige vindstrømmer i havet. —
Nansen var også den første som pekte på og kunde
forklare flere andre forhold av generell betydning,
som f. eks. de forskyvninger i grensen mellem
enkelte strømmer som finner sted i løpet av
ett år, vekslinger i temperaturen i forskjellige
dybder i løpet av kort tid (undervannsbølger) og
annet.
Forfatteren av denne artikkel har hatt den lykke
gjennem 30 år å ha levet i et nært samarbeide med
Fridtjof Nansen i oseanografisk forskning. Vi
har sammen utgitt en rekke større og mindre
arbeider. Under et slikt samarbeide er det ikke
godt gjørlig å holde rede på hvad der skyldes den
ene eller den annen av de samarbeidende parter,
men det kan fremheves at Nansen fra sine
tidligere erfaringer allerede hadde stillet en rekke
viktige problemer til drøftelse som for en stor del
har vært grunnlaget for våre senere diskusjoner
og undersøkeiser. Disse har omfattet mange
forskjellige spørsmål: Strømforholdene i
Norskehavet og Atlanterhavet, hvorved bl. a. forekomsten
av større hvirvler i havet er påvist, vekslingen i
havets temperatur og betydningen derav for de
meteorologiske forhold, den vekslende solstrålings
innflydelse på havstrømmer og klima, o. a.
I det videnskapelige arbeide var det den fysiske
havforskning som Fridtjof Nansen var mest optatt
av og fant mest tilfredsstillelse ved. Men også
på andre områder av videnskap har han gjort en
stor innsats.
Det er da først og fremst hans arbeider med
geologiske og geomorfologiske spørsmål som bør
erindres. Allerede under Grønlands-ferden blev hans
interesse vakt for spørsmålet om vekslingene i den
faste jords overflate og i forholdet mellem land og
hav. Da Nansen reiste ut med «Fram», hadde han
som alle andre ventet å finne et grunnt polarhav, og
var ikke forberedt på de store dybder som
pludselig meldte sig efter at «Fram» hadde passert den
brede kontinental-plattform (shelf) nordenfor
Sibirien. Det var et stort og iøinefaldende fenomen:
den store f låte strekning et lite stykke under havets
overflate, og så den pludselige synken til flere
tusen meter. I et stort anlagt arbeide i den
videnskapelige «Fram»-beretning tar han op til diskusjon
hele spørsmålet om kontinentalplattformenes
ut-viklingshistorie. Han hevdet at de betegnet gamle
havnivåer. Han gikk så videre i dette arbeide og
i et par senere til å behandle spørsmålet om de
store hevninger og senkninger av land eller hav
og om likevegtsforholdene i jordskorpen. Ved
behandlingen av disse interessante spørsmål har
han kommet med mange nye oplysninger og nye
synspunkter.
På ennu et område har Fridtjof Nansen gjort
fremragende videnskapelige arbeider. Han blev
i sin tid anmodet om til et stort engelsk verk å
skrive et avsnitt om de arktiske egnes
opdagelses-historie. Det blev ikke til noget med dette bidrag
til det engelske verk, for da han først var begynt
å arbeide med det, så han hvor det var meget å
gjøre med dette tema, og at behandlingen vilde
bli altfor stor hvis det skulde tilfredsstille ham
selv. I stedet utarbeidet han den store bok «Nord
i tåkeheimen» som utkom i 1911, og som
omhandler utforskningen av arktiske egne fra de eldste
tider inntil Corte-Reals reiser omkring år 1500.
H
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
