Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dikternes skandinavisme av Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DIKTERNES SKANDINAVISME
Göthiska Förbundet som samlet mange av
Sveriges ypperste menn om vårt felles kulturelle og
mytologiske utspring og en nordisk samfølelse.
Nu er vi kommet så langt at det jo nærmest
virker litt banalt å snakke skandinavisme, det
holdes utallige nordiske møter hvert år, det kunde
forsåvidt være fare for at folk gikk trett. Men det
skjer ikke — av den grunn, at det er reelle verdier
som utløses i dette nordiske samarbeide og alle
disse nordiske stevner; selv de som kommer
skeptiske reiser overbeviste, de har set at et samlet
Norden betyr ikke alene en utvidelse av ens
personlige erfaringskreds, men rummeligere grænser
for ens arbeide.
Det var et av de store øieblikkene, eller det var
kanskje det største øieblikk under det siste
skandinaviske forfattermøte da Marika Stjernstedt like
idet vi skulde passere grænsen mellem 6. og 7.
juni reiste sig og talte netop om dette historiske
minne, som er så nærværende fremdeles at ingen
av oss norske simpelthen av pur takt og engstelse
turde nevne det. En svensk dikter har snakket på
en lignende måte om det som da skjedde, nemlig
Verner von Heidenstam i sit digt daBjørnson døde.
Men det gjorde et kolossalt inntrykk å høre en
svensk forfatterinne tale så liketil og så
fullkom-men fritt for bitterhet om unionsopløsningen. Det
viser sig altså at svenske diktere helt ut forstår
at det var en av de vellykkede operasjoner. Hvis
dikterne heller ikke i fremtiden vil være redd for
kniven, det edle og menneskevennlige våben,
skulde man vel kunne regne med at de fleste sår
i den nordiske organisme efterhvert smertefritt
kan opereres bort. For om dikternes
ambassa-dørvirksomhet ikke lenger kan ha en så voldsomt
inngripende betydning som på Tegnérs eller
Ibsens og Bjørnsons tid så er det jo allikevel
soleklart, at de har den største del av ansvaret for
den opinion som ved enhver anledning skapes her
i norden. Og det er ikke bare amerikanere som
vet hvad opinionen betyr. Her ligger det altså
fremdeles en kolossal opgave for dikternes
skandinavisme, de må bli så befestet i sin
skandinaviske innstilling, så urokkelig i sin tro på
den nordiske sak at de ved alle kommende
konfliktanledninger ganske spontant avviser de
ufornuftige passioner og inngir opinionen fornuft og
ro. Da skulde ihvertfall de yngre nulevende
ge-nerasjoner opleve å se et Skandinavien bestående
av helt frie land hvor også de mindre
misforståelser og små irritasjoner er fjernet.
Derfor håber jeg at de nordiske forfattermøter
aldri må bli så faglige at ikke begeistringen for
den nordiske tanke er meget vesentligere end selv
de viktigste faglige spørsmål. Der er jo i det hele
tatt det med faglige spørsmål, at får de lov til å
bli enerådende blir de pludselig uinteressante, og
setter dikterne på et plan hvor de ikke hittil har
været, og hvor de forhåpentlig aldrig kommer til
å finne sig tilrette. Det er bare den skandinaviske
overbevisning, som gir det nordiske arbeide for
faglige fællesbestemmelser en virkelig ideel værdi.
IOO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
