- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1933 /
87

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jæren av Chr. S. Oftedal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jæren

Bore kirke

tiske. På bakgrunn av det romantiske Jæren »der
hegre stig og heilo flyr» over mørke Kitty Kiellandske
torvmyrer, vil vi søke dagens Jæren — og kanskje
få et lite gløtt inn i fremtidens.

Da lar vi saga være saga og søker inn i det avsnitt
av norsk historie som kalles »hundredårig natten».
Mens landet slumrer, sover Jæren. Bøndene var
leilendinger på kongens og embedsmennenes gårder,
gode grender blev lagt for fefot. Jæren var trebar.
Ennu i det 16. århundre stod det hus som var bygd
av stedegen skog, ellers minte bare stubber i myrene
om kjemper som var falt. Lyngen lokket ingen
fremmedkarer som kunde gitt kontanter i slunkne
kasser. Også fra nordmannens gamle rikdomskilde
havet var jærbuen utestengt. Havet var her fienden.
Kysten lå lav og farlig med få havner,
vestenstormene kom fra Atlanterhavet, pisket strendene og
jaget sandmassene innover små grønne flekker og
svidde det som vokste og kunde gi liv. Det ligger

en forferdende makt i disse stormene, ennu idag kan
vinduene på gårder optil 8 kilometer fra stranden
belegges med sjøsalt. Og dengang fjordene bandt
landet sammen, var jærbuen henvist til en bakket
kongevei som i rett linje drog sig nordover til det
vesle strandstedet Stavanger som kongen hadde
berøvet bispestol og privilegier.

Men selv i vestenstorm gror det som har livets
rett. Det frie Norges almindelige utvikling streifet
også Jæren. Bøndene arbeidet sig frem til selveiere
og fra 1850 stod teologen Buddes landbruksskole på
Østrått og »lyste som et fyrtårn over fylket», alt lenge
hadde haugianismens arbeidsånd arbeidet i den
magre lyngjorden. Den nye tids opgaver blev tatt
op. I 60-årene tok skogplantingen til og fra 1868
kunde Statens planteskole gå foran i kampen mot
vindsviingen på flat-Jæren. Et annet fremstøt mot
vestenstormen gjorde gamle lensmann M. A. Grude
da han stagget sandflukten langs Jær-strendene. Det

87

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 21 19:10:05 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1933/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free