- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1933 /
88

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jæren av Chr. S. Oftedal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jæren

vårt lands meget få overskuddsbaner. Den svarer
sig simpelthen.

Direkte har banen ført med sig en rekke
stasjon-byer, de grodde like op av lyngmarken som Klepp,
Time, Nærbø, Varhaug og Vigrestad. Jærsk handel
og industri har her sine naturlige samlingspunkter.
Sammen med Figgjo og Aalgaard i Gjestal som siden
1924 er knyttet fastere til Låg-Jæren med en
sidebane, har disse stedene idag 6000 innbyggere.

Det gikk fort.

Omrisset av hele den jærske fremvoksten får vi
imidlertid best ved å se på nydyrkingen. Ingen
annen landsdel kan vise det samme stadig økende
dyrkingstempo. Siden 1835 er Jærens jord under
kultur 7 doblet, fra 1918 til 1929 er den øket med
19 prosent. Jeg savner nøiaktige opgaver over hele
det dyrkede område, men regner med vel 200,000
mål, henimot 20,000 mål er vunnet inn ved
tørr-legging av vann og myrer. Og der skulde ennu være
nok igjen å dyrke, forsøksleder Hønningstad mente
i 1922 at arealet kunde utvides med nesten 250
prosent før grensen er nådd. Da skal jærbuen få en
hard jobb. Jorden er ualmindelig tung å arbeide i
med et overmål av stein, men så byr Jæren på
den fordel at sne og tæle aldri hindrer vinterarbeid
i det milde havklima.

Men når Jæren har fått stort ry på sig som
jordbruksdistrikt, skulde vi vente å finne et større areal
enn 200,000 mål dyrket jord. Jord under kultur

Nybrott på Opstad

Gammelt Jærhus. Garborgs Fødested

truet med å ta overhånd da lensmannen i førstningen
av 70-årene gikk i gang med planting av marehalm
og buskfuru som bandt sanden, reddet tusener mål
god dyrket jord og vant inn nye tusener til dyrking.

Det lysnet på Jæren. Jærbuen hadde opdaget sig
selv og blev opdaget av verden. Først med
søsken-paret Alexander og Kitty Kielland og senere med
Arne Garborg kommer landet inn i malerkunst og
litteratur. Nu vilde jærbuen også ha jernbane, lokale
komiteer tok tanken op midt i 60-årene og efter
meget strev og meget splid kunde endelig
Jæder-banen åpnes i 1878.

Med den kom omslaget. Hittil hadde det gått i
diltetrav — ennu i 1875 var det bare en slåmaskin
på hele Jæren — nu satte jernbanen tempoet. Det
gikk fælt fort syntes de gamle da det som var og
det som skulde bli, tørnet sammen i strid, meget
gammelt og verdifullt gikk nok til grunne, men
resultatet blev dagens Jæren og dagens jærbu;
jernbanen gikk som en plog gjennem det flate landet,
og beredte jorden for den nye sæd. Skal vi tro
lens-mann M. A. Grude blev selve folkekarakteren snudd
på. Det står i hans to binds verk om Jæren 1814—
1914 (Sandnes 1914) i kapitlet om Jæderbanens
betydning: »Den egoistiske trangsyntheds
fordummende Taage har herigjennem lettet sig noget».

Jæren trengte jernbanen for å løse sine bundne
muligheter, uten jernbane og maskiner kunde aldri
Jæren blitt noen viktig faktor i Norges økonomiske
liv. Det er da også typisk at banen er blitt en av

88

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 21 19:10:05 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1933/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free