Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jæren av Chr. S. Oftedal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jceren
Saltebakken
betyr imidlertid mer her enn annetsteds i landet.
En jærgård på 200 mål kan fø like månge storfe
som en Østlandsgård på 400 mål. Det kommer ikke
av jordens kvalitet, men jærbuen driver sterkere med
kunsthevd og kraftfor og støttes av klimaet som gir
forholdsvis lang veksttid. Her finner vi forklaringen
på det faktum at gjennemsnitts-avlingene på Jæren
er større og mer årvisse enn alle andre steder i
landet, de ligger på høide med de beste jordbruksland
i Europa, betraktelig over kornkammeret Amerika.
Og på Jæren kan det dyrkes godt brødkorn, på
Statens forsøksstasjon gir den kuldskjære vårhvæten
god og sikker avkasting, og rugen er så årsikker som
noen kan ønske det. Jærsk havre er gjennem en
betydelig havregrynsindustri blitt kjent over hele landet.
Fuktig og mildt havklima er først og fremst ideelt
til dyrking av forvekster og gjennem »kulturbeitene»
som særlig de 10 siste årene er kommet i bruk, har
man fått et ypperlig hjelpemiddel, nu i sommer er
også den finske A. I. V.-metoden tatt op, den lover
jærbuen sig meget av.
Feavlen blir altså grunnlaget for jærsk jordbruk.
I de siste 50 årene er storfeets tall øket til mer enn
det dobbelte, mens kjøtt- og melkemengde er
mangedoblet. Fra gammelt av var sauen en viktig del av
gårdsdriften. De største »smale»-eierne finner vi nu
i Jærens fjellbygd, sauen er trengt tilbake fra
Låg-Jæren efter hvert som opdyrkingen gikk frem. Ennu
er det vel 30,000 sau igjen på Jæren som hver
sommer drives op i Sirdals- og Setesdalsheiene på beite.
Den nye egg- og fleskeproduksjonen har stort sett
tatt sauens plass i gårdsdriften. Da jernbanen åpnet
var det vel 900 svin på hele Jæren, i 1920 var tallet
øket til vel 5,000 og i 1930 til over 35,000, en økning
på vel 550 prosent i et 10-år. I det samme 10-år er
tallet på fjærfe gått op fra 380,000 til 660,000.
Tallene taler. Men egget og flesket er
industriprodukter, innført kraftfor er nok enda hovednæringen, og
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
