- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1933 /
90

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jæren av Chr. S. Oftedal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jæren

Njå plantningene

vinterproduksjonen av egg bygger på billig
elektri-sitet.

Denne jærske industri er stort sett bare knyttet
til enkeltgårdene, mens tre store industrier er
gene-ralnevnere for jærsk jordbruk. Det er meieridriften,
tekstilindustrien i Sandnes, Ålgård og Figgjo, som
bare delvis får sitt råstoff fra Jæren — og
Kverne-lands plogfabrikk, landets største som arbeider for et
videre marked.

Også meieriene kom med jernbanen som gav billig
tilgang på kull. Torv er Jærens stedegne brensel.
I slutten av 90-årene og først i dette år hundre
reiste det sig meieri efter meieri rundt om i
bygdene, og sporet jordbruket til ny fremgang.
Meieriene gav bonden sikre og jevne inntekter og
la dermed et økonomisk grunnlag for utvidelser,
nydyrking og maskinbruk, kontrollert feavl
påskyndet melkeproduksjonen, som bare i det siste 10-år
er øket med 50 prosent. Meieridriften er blitt
livsnerven i jærsk jordbruk. Landbrukssekretær Johan
Askeland mener at 60 prosent av jordbrukets
inntekter kan føres direkte tilbake til melkeproduksjon
og meieridrift.

Ennu større betydning får dette når vi vet at
meieriene på Jæren er andelsmeierier. Bøndene eier
dem selv. På samme basis driver også Jærens Andels
og Potetmelfabrikk på Klepp som i denne sesong
har forediet ca. 150,000 hl. Jeg nevner særlig dette
foretagende fordi det er typisk for jærsk jordbruk

som i så høi grad bygger på samarbeidets grunn.
Som eggprodusenter står bøndene i egglag, som
fleskeprodusenter i fleskesentralen, som
melkeleve-randører i Norges melkesentral, vi har også ull-lag
og nu ihøst er organisasjonsarbeidet tatt op blandt
saue-eierne med særlig sikte på kjøtt-salget. Den
overveiende del av alt kjøp og salg går gjennem
Roga-lands felleskjøp og Rogalands fellessalg som er meget
sterke foretagender. Men i Stavanger ligger også
landets største privatfirma i denne branche. Det
forteller litt om et sundt samspill i omsetningen av
jordbrukets store forbruksartikler.

Vi går så over til å se hvilke markeder de jærske
salgslag tar sikte på. (Her bygger fremstillingen
hovedsagelig på dr. Axel Sømmes undersøkeiser.)
Det egentlige hjemmemarked er ikke stort.
Stavanger og Sandnes har et folketali på 55,000 innbyggere
som sammen med de 6,000 i stasjonsbyene står mot
22,000 innbyggere i de 10 jærherreder. Det blir bare
3 byfolk på hver bonde. En vesentlig del av salget
tar derfor sikte på landets hovedmarked Oslo. Dr.
Sømme regner med at dette marked fra Jæren dekker
sitt behov for egg med nesten for svinekjøtt med
x/3 og for sauekjøtt med noe mindre enn 1/4. En god
del poteter og grønnsaker går til Bergen sammen
med betydelige kvanta melk. Helt for sig må vi
nevne eksporten av tareaske som hovedsagelig brukes
ved engelske jodfabrikker. Sammen med Karmøy og
tildels Lofoten har Jæren denne spesialitet som gir

90

Smaledriving

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 21 19:10:05 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1933/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free