- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1933 /
91

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jæren av Chr. S. Oftedal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jceren

strandgårdene en pen ekstrainntekt, år om annet
svinger den mellen ioo og 150,000 kroner. Tar vi
den samlede innenlandske eksport av
jordbruksprodukter, kommer den op i en vekt av 28,500 tonn
pr. år, det blir en eksport av omkring 100 tonn pr.
arbeidsdag, den samlede verdi er beregnet til 18
millioner kroner. Denne beregning omfatter hele
Rogaland, men storparten kommer fra Jæren.

Dette er dagens tall. Med bedre
kommunikasjons-midler kunde de utvilsomt drives høiere op. Nu
foregår nemlig all forbindelse med markedene
sjø-veien. Selv om dampskibs-rutene både til Bergen
og Oslo er godt utbygd med store b åter, hvor det
er installert moderne kjøleanlegg, kan de aldri
erstatte den jernbanen som skal knytte Jæren og
Rogaland sammen med det øvrige Norge.
Kommunika-sjonsmessig sett ligger vi ennu på en øi ute i havet.
Vi venter på Sørlandsbanen, stambanen som
gjen-nem bilruter kan suge kraft fra hele det flate
Jær-landet og dermed føre dette stykke fremtidens Norge
inn i en ny æra.

På det utenlandske marked optrer ikke jærbuen
ennu som noen farlig konkurrent. Produksjonen er
ikke basert på utførsel, til utlandet går stort sett bare
de mengderjordbruksvarersom det innenlandske
marked ikke kan sluke. Man forsøker nu å komme over i
fastere former også på dette område, i denne hensikt
er det et eksportslakteri under bygning i Stavanger,
det får en kapasitet som et middels stort dansk slakteri.

Hvorvidt Jæren noen gang kan komme til å gjøre
sig gjeldende på de utenlandske markeder, er i første
rekke et spørsmål om tollmurer. I annen rekke
kommer det faktum at jærbuen alitid vil ha større
utgifter til uthus og maskiner enn bonden på sydligere
breddegrader. Her nord er klimaet råere og
vekst-tiden kortere.

Det jærske grunnlag for en større innsats på
ute-og hjemmemarkedet er imidlertid utmerket. Vi
savner bare kommunikasjoner og en bedre
førstehånds bearbeidelse av vårene efter de forskjellige
markeders behov. Her burde den store
hermetikk-industri i Stavanger bli en verdifull hjelp.

Jæren åpner altså også for fremtidsperspektiver av
lokkende vidde. Her er ennu store verdier å bygge
ut, ennu store muligheter å nytte. Og jærbuen vil
sikkert nå frem, han er utholdende og trofast med
tillit til sig selv og sitt yrke. Så er han lærenem, han
forstår ikke bare å løse en opgave men også å vokse
med den. Derfor er jærbuen en annen idag enn han
vi møter hos Kielland og Garborg. Det er samme
folket, men sikrere og med større reisning. Luften
er friere over Jæren idag. Seig arbeidsglede lyser ut
fra nybyggerhjemmene mellem de tunge
steingjer-dene. Maskinene jog meget av romantikken på flukt
og drev »draumen» vekk fra de låge lyngheiene og
ut av jærbuens sind. Dette hadde vel sin mening.

Garborg sier et steds: Armod, armod — vil æveleg
fylgja eit drøymarfolk. Jærbuen vet det.

Tarebrenning på Reve

91

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 21 19:10:05 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1933/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free