- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1933 /
105

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mellem granner av Didrik Arup Seip

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Æellem granner

Mellem granner

Av Didrik Årup Seip

n

’en nordiske fellesskap like over for andre
nasjoner kommer sterkest frem i språket. Det fins
ikke egentlige språkgrenser i Skandinavia. Overalt
her har det vært og er det slik at målet i den
ene bygden danner en overgang til målet i den neste.
Det var först da det utviklet sig forskjellige
skriftspråk innenfor de forskjellige statene i Norden, at
vi fikk virkelige språkgrenser, men disse grensene
gjelder bare skriftspråkene og i senere tider de
talemål som bygger på dem, »riksmålene».

Den skarpeste språkgrense i vår tid danner
Atlanterhavet og Nordsjöen, som har satt skarpt skjell
mellem »fastlandsmålene» og målene på de gamle
ny-bygdene i vest, Island og Færöiene. Islendinger og
færinger kan som regel ikke bruke sitt morsmål i
samkvem med andre folk i Norden. De
skandinaviske nordboer kan derimot gjöre det, selv om det
nok er så, at månge, om de vilde bruke sin dialekt
rent, ikke vilde bli förstått — ikke bare i
granne-landene, men ikke en gang i sitt eget fedreland.
K Hvordan en enn ser på spörsmålet nasjonalt og
fremmed i språket, kan en ikke være blind for den
verdi som ligger i det at de tre nordiske forholdsvis
små nasjonale språksamfund faktisk er utvidet, er
mer enn fordoblet. Fellesskapen i ophav var ikke
nok til å holde språkene på samme utviklingslinje,
det fremgår klart av Islands språklige stilling i
nutiden. Det er den geografiske og historiske
sam-menheng gjennem tidene som har holdt språkene
sammen. En av de faktorer som har virket sterkest
til det i Danmark, Sverige og Norge, er det
forhold at alle tre har vært utsatt for en overordentlig
sterk innflytelse fra en og samme kant, nemlig fra
språket i Nordtyskland, nedertysk eller plattysk. Det
var hanseatene i middelalderen som kom til å få slik

språklig innflytelse i alle tre land, at nedertysken
omformet språkene der i den grad at nedertyske ord
og vendinger har trengt inn i alle dialekter. Som
regel kan enhver person fra et av disse landene ikke
bruke sitt morsmål i månge sekunder uten at han i
sitt tungemål tydelig forteller om den språklige
påvirkning våre fedre stod under fra hanseatene. Vi
kan beklage eller ikke beklage dette faktum — alt
etter vår språklige opfatning. I de siste hundre
år har språkrensere i alle tre land — uten store
resultater — prövd å endre forholdene. Men at den
felles nedertyske påvirkning har virket som en
språk-samlende faktor i Norden, kan det neppe være tvil
om.

Til tross for denne likhet mellem språkene i
Norden, og til tross for at vi stort sett forstår hverandre,
kan det ikke nektes at vi også ofte ikke-forstår
hverandre eller misforstår hverandre.

Faren for misforståelse er alltid til stede mellem
personer med forskjellig språk i de tilfeldige likheter
som fins mellem språkene. Det gjelder fremmede
språk i det hele.

Både i tysk og engelsk og fransk fins det nok av
snarer for den nordbo som ikke har sikre
kunnska-per. Hundre år gammel er historien om den norske
journalist som oversatte det tyske schmachvoll med
smagfuld (Morgenbladet 1832 nr. 258). I mine
studentdager blev det ventilert en norsk
doktoravhandling hvor det franske chemin de fer (jernbane) var
översatt med »jernkamin». En höit ansett norsk
lyriker oversatte for noen år siden i et dikt det franske
coussins (puter) med »kusiner», og en utmerket dansk
dikter blev offer for månge tilsvarende forsyndelser
da han oversatte Remarque’s bok fra vestfronten.

!05

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 21 19:10:05 2022 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1933/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free