- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1935 /
25

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjeldskyggen af Heðin Brú

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FJELDSKYGGEN

har talt til elleve, saa kommer Solen i Morgen! Men tror I Katten
kunde betæmme sig saa længe! Det var de Svar vi fik, vi lavede os
dem selv.

Og alt skulde vente til Foraaret.

Moder, maa vi gaa op i Övrebakken og lege?

Nej, vent I heller til Foraaret, naar Solen kommer, saa skal I faa Lov!

Moder, maa vi heller ikke gaa op til Rundesö og sejle med Baade?

Vent til Foraaret, mine Puslinger, saa skal I faa Lov.

Og alt venter paa Foraaret: Hedefuglene, Lammene og
Tusindfrydene. Aa, det var saa længe at vente paa Foraaret!

Men saa en Dag hörer vi Fader, som staar i Dören, tale med en Månd
udenfor: Kig op paa Taget, saa ser du hvad Aaret er ledet!

Vi springer ud for at se: jo, da skinner Solen paa Skorstenen.

I Morgen er den kommet et Hanefjed videre, siger Fader og smiler.

Gaar Solen bare et Hanefjed om Dagen? spörger vi.

Ja, den har ikke mere Hastværk end som saa.

Men for hver Dag der gik havde Solskinnet vundet et nyt lille Stykke
frem paa Taget. Og saa en Dag var Skyggen under Tagskægget blevet
saa sort, og naar vi stod henne ved Slibestenen saa vi hvorledes det
spillede og luede i de överste Stueruder. Hvad er dog det? Aa, det
er jo Solen, Solen! Og vi löb ind i Huset for at kigge ud af Vinduet,
trykkede Næserne flade mod Ruderne og stirrede ud. Men der var
ingenting at se ved Middagsstenen.

Hvad kan det derhenne være? spurgte Fader og pegede paa en gul
Stribe paa den indre Stuevæg. Den sad saa höjt oppe at vi lige kunde
naa den med Haanden naar vi klatrede op paa Bænken. Men det var
Solen.

Fader, loft os op saa vi rigtig kan se den, bad vi.

Aahip! Han löftede os op, og nu saa vi Solen titte frem oppe ved
Middagssten.

Sikken en Dag det blev. Vi löb af Huse for at bebude Foraar. Vi
har set Solen oppe ved Middagssten, betroede vi alle vi mödte. Den
er kommet tilbage nu — det er Foraar! Og vi var henrykte, gjorde
smaa Hop i Vejret og slog Kolbötter i Græsset.

25

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1935/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free