- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1935 /
69

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Turister i Norge før og nu av Carl Huitfeldt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TURISTER I NORGE FÖR OG NU

Kanskje turistene stanser litt foran helleristningene på Ekeberg, som
med sine underlige tegn forteller om en tid som ligger innhyllet i fire
årtuseners mörke. Kanskje går de i Universitetshaven o g faller i
forundring over de mystiske stener med runeinnskrifter, og de tenker
kanskje på hvordan Norge fremstilte sig for den besökende i hine tider.
Ak, reiselivet var ikke særlig utviklet den gang. At en mann som Pytheas
drog fra Marseille til Thule i år 330 f. Kr. innledet ikke nogen strålende
turistsesong. Det gikk vel en tusen år för nogen fulgte hans eksempel.

Hvis nu våre turister, hvad de sikkert gjör, også avlegger besök i
Vikingeskibenes hus på Bygdöy, blir med ett en side av vikingetidens
reiseliv anskueliggjort for dem. De står overfor en skibsbygningskunst
som er uovertruffet til denne dag, de forstår at sjöen var den tids
vik-tigste ferdselsvei. Med slike båter var det vikingene drog på langferd
over hav, og med en slik båt var det Ottar i år 880 drog langs kysten
nordover så langt man kunde nå, en ferd kong Alfred den store av
England beskrev i sin bearbeidelse av Orosius’ latinske historie.

Sightseeing-bussen förer turistene videre til Historisk museum, hvor
Osebergdronningens skatter er forvart. Blandt disse finner de både
vogn er og sleder, som viser at det ikke bare var tiis j ös, men også tillands,
ikke bare til fots og på hesterygg, men også, om enn i mindre
utstrek-ning, med kjöredoning at den tids reisetrafikk gikk. Der var nemlig veier
i sagatidens Norden, veistubber anlagt efter romersk mönster, ophöiede
veier med stener på begge sider, slike som Olaus Magnus forteller om
fra Sverige. Snorre omtaler Sveakongen Braut-Ånund som den förste
store veibygger i Norden, og i Frostatingsloven blev det fastsatt at
bön-dene en gang om året, ved St. Hans, skulde jevne veiene og bygge broer.

Men man var ikke alltid avhengig av veier. Når sneen dekket fjell
og mark var det ingen sak å komme frem overalt. I Norge og Sverige
var vinterhalvåret den viktigste reisesesong og i uveisomme fj elitrakter
er den det fremdeles. Oppe på Frognerseteren ligger et museum, hvor
vi lar turistene avslutte sin rundtur, et museum som er viet vårt
nasjo-nale fremkomstmiddel om vinteren, Skimuseet, med sin rike samling av
ski og bindinger. Her forteller et par ski fra Övrebö i Telemark den

interessante ting, at skiene var i bruk i Norge allerede for 2500 år siden.

* * *

69

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1935/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free