- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1935 /
80

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hakkeloven av Sigurd Hoel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HAKKELOVEN

videre i det uendelige. Den sterkere vil ha en tilbøielighet til å seire
i kampen over den som er svakere, og denne igjen over den som er enda
svakere. Med andre ord: enhver som er svakere blir hakket av den
som er sterkere, men kan ta igjen ved å hakke den som er enda svakere.
Dette er den såkalte hakkelov, som gjelder i hønsenes og endenes
verden.

I de følgende dager strødde jeg gjentatte ganger mitt brød på vannet.
Noen vidén om strømforholdene i kanalen fikk jeg ikke; men
hakke-loven blev bekreftet nesten inntil det overflødige. Den nye tilgang på
næringsmidler i kanalen gjorde at de største endene blev større og
større, og de minste mer og mer ophakket. I sandhet, endenes verden
viste sig å være en underlig verden.

En dag mens jeg gikk langs kanalen og grublet over dette samt over
hvordan det skulde kunne lykkes mig å påvise strømmen i kanalen,
fikk jeg øie på en mann med en hund. De to gikk tur. Mannen gikk
stiv og strunk foran. Hunden diltet efter. Mannen lot ikke til å ha
noen større naturfølelse, han så sig ikke om til høire eller venstre.
Det gjorde derimot hunden. Det stod trær til høire og venstre; og dette
var en hund med en særdeles livlig naturfølelse. Men hver gang den
startet for å løpe hen og snuse til et tre, sa mannen med
kommandostemme: Kom her, Karo! Og med hengende ører måtte Karo dilte
efter sin herre.

I den følgende tid så jeg ofte disse to, herren og hunden. Aldri har
jeg sett en hund med større naturfølelse, og aldri en herre med mindre.
Og maken til streng dressur — aldri.

Av en eller annen grunn fanget parret mer og mer av min interesse.
Jeg glemte fergen og jernbanestasjonen, jeg glemte strømmen i kanalen,
ja til og med hakkeloven. Jeg spurte mig selv: Hvorfor må denne
hunden dresseres så strengt, nesten som den var et menneske? Hvad
gält har den gjort? Hvad skal det bli av den når den blir stor?

Jeg fant intet svar.

En dag da jeg gikk langs kanalen og grublet over dette, fikk jeg öie
på en hund som løp aldeles ellevild fra tre til tre. Jeg fulgte den med
øinene en stund. Dens giede var rørende, den minnet om en flokk med

80

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1935/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free