Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hakkeloven av Sigurd Hoel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAKKELOVEN
Noe urolig. Av og til så han sig plutselig om midt i sine erklæringer,
og det var noe skremt i øinene hans — ja, det var som om han hvert
øieblikk ventet å få høre: Kom her, Karo!
Hun merket intet. Hun gikk med hodet på skakke og så nybakt
og duftende ut og lot ham si at hun var deilig. Det var det han var
der for. Hun ofret ham ikke et blikk.
De to, herren og hunden, minnet om noe. Jeg skjønte ikke hvorfor;
men de minnet om et par ender som kommer ilende frem mot brødet
som er strødd på vannet. Pilsnart. Akk, men ikke pilsnart nokk.
Jeg følte med det samme, at stakkars herre og hundedressør, han fikk
neppe noen bit av det brødet. Jeg blev trist på hans vegne. Men
samtidig blev jeg glad. For selv om man er videnskapsmann, er man
allikevel ikke mer enn et menneske.
Det gikk en tid. Jeg så ikke herren og hunden oftere, og begynte
atter å gruble over vannet i kanalen.
Men en aften så jeg plutselig herren igjen.
Det var nede på jernbanestasjonen. Det var fullt av folk som gikk
frem og tilbake og ikke skulde med toget.
Der gikk han. Men han gikk ikke alene. Ved siden av ham gikk det
en dame. Hun var litt høiere og kraftigere enn han. Kanskje også litt
eldre. Forresten minnet de litt om hverandre. Når han gikk stiv og
strunk og dresserte hunden, så han ut som en offiser. Mens hun gikk
stiv og strunk ved siden av ham, så hun ut som hun hadde vært med
i krigen.
Han sakket litt akterut et øieblikk. Han snudde på hodet og så
sig tilbake. Hvad så han efter? Jeg fulgte retningen av hans blikk,
og fikk øie på den nybakte piken — hun gikk ved siden av en mann.
En adskillig yngre mann. Hvad han sa, var ikke til å ta feil av. Hun
gikk med hodet på skakke og hørte på. Men av og til løftet hun
hodet og smilte til ham.
Det var dette den annen sakket akterut Og så på. Hun som hadde
vært med i krigen merket at han sakket akterut. Hun så sig tilbake
og sa plutselig med høi røst: Kom her, Adolf!
Og Adolf diltet efter henne med hengende ører.
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
