Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen. Noen minneord av A. W. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KNUD RASMUSSEN
mann betaler noen rustne spiker for en kone, hvor renen skytes med
pil og bue og örreten fanges med store spyd, hvor livet var som i de
lange årtusen för de store opfinnelser. Ti dager senere nærmer han sig
eskimoleiren og handelsplassen på Kent Peninsula, og noe av det förste
han möter er en eskimokvinne i renskinnspels og amerikansk stout,
med hendene smykket med pralende similiringer og mellem to fingre
en Luckystrike sigarett, muntert hilsende »How do you do!»
Det er en mektig plan, Knud Rasmussen har lagt for publikasjonen
av ekspedisjonens resultater, en utgave i tolv bind, alt på engelsk,
hvorav de ni skal omfatte hovedstoffet, sentraleskimoenes og de vestlige
eskimoers arkeologi og etnologi. Betydelige deler av denne plan er
alt virkeliggjort.
I 1927 kom Therkel Mathiassens to store bind om sentraleskimoenes
arkeologi — området fra Davis Strait, Baffinsbukten og Smiths sund
— sammenstillet med Thulekulturen på Grönland og dens plass
innen-for den eskimoiske kultur. I 1928 fortsatte Mathiassen med arbeidet
om Iglulikeskimoenes etnologi, en del av de nevnte sentraleskimoer,
og i 1930 kom Knud Rasmussens arbeide om de samme eskimoers
intellektuelle kultur. Samme år utkom Mathiassens viktige arbeide
om de arkeologiske samlinger fra de vestlige eskimoer, mellem Point
Atkinson og Beringssund.
I 1929 kom Kaj Birket-Smiths store arbeide om Rendyreskimoene
(caribou) som holder til på de store ödemarker inne i landet vest for
Hudson Bay, med beretningen om ekspedisjonens kanskje
mærkeligste og mest opsiktvekkende opdagelse av eskimostammer, uavhengig
av havet, og som ennu idag lever slik som efter teorien de hypotetiske
ureskimoer må ha levd, innlandsfolk som aldri har bodd ved havet,
og som Knud Rasmussen i sit store arbeide i serien (1930) om deres
intellektuelle kultur også mener er den siste overlevende rest av
ur-eskimoer.
Jeg skal ikke her innlate mig på en utredning av hvad disse
billed-rike og inngående, videnskapelig så betydningsfulle verker av arkeo-
116
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
