- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1935 /
234

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vår historieundervisning om hverandre av Haakon Vigander

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vår historieundervisning
om hverandre

Av Haakon Vigander

Ingen har fred lenger enn naboen vil.» Vi pleier gjerne å være på
det rene med det, både når det gjelder nabohus og når det gjelder
naboland. Det er grannen det kommer an på — ikke oss selv.
Det står ikke alltid så klart for oss at for de andre er nettop vi selv
den nabo ordtaket gjelder. De andre har ikke fred lenger enn vi vil.
Godt naboskap avhenger i høi grad av hvad vi egentlig mener om og
føler for våre granner. Og for folkenes følelser og meninger om
hverandre spiller historielærebøkenes og historielærernes omtale av sitt eget
folk, som av andre folk, en stor rolle. Det er man klar over i alle land.
For oss nordboere, som er nærere knyttet i hop på nær sagt alle måter
enn andre politisk selvstendige folk, er det i særlig grad klokt og praktisk
å passe på den historieundervisning vi gir om hverandre i våre skoler.
Årstall, navn og andre detaljer blir hurtig glemt av alle som ikke sysler
med historisk lesning efter skoletiden. Men dommen om grannefolket
som skolens historieundervisning bunnfelte i vår sjel — oss uavvidende,
den ligger ofte og ulmer i sinnet og blir ved given leilighet den dulgte
eller åpenbare drivkraft i det. «De blautingene er jeg ikke redd for,
det er ikke noe mot i danene.» Slik lar Snorre Olav Tryggvesson si
i sin navnkundige skildring av Svolderslaget. De fleste norske barn
stifter bekjentskap med den. Og mange svenske barn har sikkert med
fryd lest eller hørt visestubben:

Så körde vi jutar i Brunnbäcks älv,
så vattnet dem porlade om;
vi sörjde däröver, att Kristian själv
ej där tillika omkom.
Men denne slags beretninger tjener bare til å innpode overlegen forakt

234

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1935/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free