Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vår historieundervisning om hverandre av Haakon Vigander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vår historieundervisning om hverandre
for et annet folk i barnesinnet. For barn har ikke den modenhet og
kritiske evne som skal til for å nøitralisere virkningen av dem.
Personlig kan jeg i all fall vidne om at jeg i månge år instinktivt og
umiddelbart reagerte à la Snorre hver gang der var tale om krigsprestasjoner
eller sportsinnsats fra dansk side. Det tok tid før jeg fikk tuktet mitt
sinn til å se hvor åpenbart uriktig og tåpelig min gamle innstilling fra
barneårene var.
Heldigvis synes der ikke lenger å være større uenighet om at vi må
prøve på å være sannferdige og rettferdige i skolens skildringer av
grannefolkene og av deres forhold til vårt eget land gjennem tidene.
I virkeligheten er vi også i pakt med historiens egen innerste egenart
som skolefag når vi prøver på det.
Et positivt arbeid for en ærlig revisjon av vår historieundervisning
om hverandre tok til i 1919 på norsk initiativ. Foranledningen var
fremstillingen av hendelsene i 1814 og 1905 i en ny utgave av en svensk
gymnasielærebok i historie. Og alt senere arbeid har i første rekke
nettop vært rettet mot å gjøre lærebøkene på skolens forskjellige trin
mere tilfredsstillende fra grannelandenes synspunkt. På dette felt er
undervisningen lettest å kontrollere, og lærebøkene er jo også i ganske
stor utstrekning grunnleggende for undervisningen. Imidlertid førte
arbeidet i de første ti-tolv år ikke til påviselige resultater.
Lærebøkene fortsatte stort sett å være som de var, tross pene henstillinger
i bred almindelighet til forfattere og forleggere. Så tok i 1928 finnene
også op spørsmålet om en utvidet undervisning om de andre nordiske
lands historie, og på delegeretmøte til foreningene Norden i Stockholm
1932 forfulgte både nordmenn og finner saken videre med full
tilslutning fra de andre land. Der blev det år nedsatt en komité for
historieundervisning med ett medlem (1933 utvidet til to) fra hvert land til
å lede arbeidet. Men det viktigste fremskritt var at hvert lands
historie-lærebøker nu skulde bli systematisk gransket av grannelandenes fagfolk.
(Dansk forening Norden hadde forgjeves foreslått dette alt i 1921.)
Fagnevnder eller granskingsnevnder blev straks opnevnt i alle fem land.
Mig bekjent er de nordiske land de første som er gått til et slikt skritt.
Men andre land kommer nok efter, selv om det for øieblikket er utenkelig
235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
