Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vår historieundervisning om hverandre av Haakon Vigander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vår historieundervisning om hverandre
spörsmålet er tvilsomt, får begge land få sin del. Norske bøker glemmer
ikke å fortelle at Leiv Eiriksson, Amerikas opdager, var sønn av en
mann født på Jæren, men de fortier ofte at Leiv selv var født på
Island, som i 70 år hadde vært selvstendig statssamfund da han
foretok sin navnkundige ferd. Danske bøker forteller gjerne at Hans
Egede, Grønlands apostel, var av dansk slekt, norske at han var norsk
prest, født i Norge. Hvorfor ikke i slike tillfeller gi begge oplysninger?
Det er i sig selv av verdi, fordi det gir et lite gløtt av hvor
sammenslynget våre lands historie er. Den danske og norske fagnevnd er i
all fall enige om at dette er den riktigste utvei.
Å rette de positive enkeltfeil som er påvist, å stryke sårende,
ten-densiøse, eller altfor chauvinistiske vendinger, og føie til den slags små
bernerkninger om nasjonalt ophav som jeg nettop har omtalt — alt
dette lar sig lett rette ved nyoplag av bøkene. Verre er det med de
ønskemål som alle land har om å få utførligere behandling i de andre
lands lærebøker. Alle er dog opmerksom på at hvad der her kan opnås,
bare er minimalt; pensum og fagtrengsel er for stor som det er. En linje
kan dog ofte skytes inn hist og her som minner om det annet lands
eksistens, eller det kan trekkes op en historisk parallell til det annet
lands historie. Dette kan gjøres selv mellem de land som f. eks. Finnland
og Norge, eller Finnland og Island, hvor den direkte historiske kontakt
har vært minst. Når f. eks. Gokstadskibet avbildes i en finsk lærebok,
behøver der ikke under bare stå: et vikingskib. Der kan stå: et norsk
vikingskib. Det er heller ikke vanskelig å trekke meget oplysende
paralleller mellem den nasjonale renessanse og selvstendighetskamp i
Norge, i Finnland, i Sønderjylland og på Island.
De positive hovedønskemål fra hvert land som ikke alt fremgår av
det foregående, er i største korthet følgende:
Danskene ønsker at de danske unionskonger må få en rettferdigere
bedømmelse i norske og svenske lærebøker og at Danmarks forhold
til Slesvig og Holstein blir berørt i hovedtrekkene. Finnene vil ha
Finnland skildret som et nordisk land og dets stilling som utpost mot øst
for vesteuropeisk kultur fremhevet. Islendingene ber om at Islands
egenart og selvstendige kulturinnsats ikke glemmes. Nordmennene ser
240
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
