Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra nomadelivet i Finnmark av Carl Schøyen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRA NOMADELIVET I FINNMARK
hørt, bygger på folketradisjonene i de lappmarker hvor han er kjent,
og hans bok er og blir, de enkelte misforståelser til tross, et eiendommelig
rikt og vakkert kildeskrift, som det er fru Emilie Demant Hatts store
fortjeneste å ha ført frem.
Det er ellers merkelig hvor man i den overordentlig omfångsrike
litteratur om samene finner forsvinnende lite som virkelig er i pakt med
stammens ånd. Opfatningen må tidlig være bragt på villspor. Og det er
mulig dette kan komme av at de eldre beretninger altfor ensidig er
optegnet av geistlige embedsmenn.
I 1673 opfordret de svenske myndigheter en del lappmarksprester til
å innsende utførlige beretninger om lappene i deres sognekall til bruk
for et oplysende verk. Tre prester berettet omstendelig hver fra sine
strøk, men ikke en eneste av dem hadde anelse om at det blandt lappene
eksisterte noen slags sang. Overfor en utlending viste de større
fortro-lighet. Og det var forbeholdt strassburgeren Johan Scheffer, som så
fördomsfritt på forholdene, å opdage de første primitive lappiske sanger,
som snart i oversettelse skulde gå verden rundt.
R. Bergström har i et svensk tidskrift fra åttiårene på en
overbevisende måte påvist at en av de lappiske sangene Johan Scheffer i 1672
hadde optegnet, gjennem månge omarbeidelser endelig over Christian
Ewald von Kleist nådde frem til selve sangmesteren, til Goethe, og
inspirerte ham til hans praktfulle dikt:
Ich denke dein, wenn mir der Sonne Schimmer
vom Meere strahlt
Om de små strofesangene, deres Juoigem uttaler Utsjokpresten Jakob
Fellman i 1820 åt »Juoigem säges numera tillhöra ensamt hin onde som
juoigande for till helvetet» . . .
Meget av det som er optegnet som lappiske eventyr har liten interesse
utover det å være sprogprøver, det er da også vesentlig innsamlet av
bygdelærere blandt de bofaste av stammen. Fortellinger av Boccaccio,
eller Robinson Crusoe, omsatt som lappiske eventyr, eller beretninger
om prinsesser og krigsskib og konger med hjorder av svin, dette har
alt sammen ligget helt utenfor fjellsamenes forestillingskrets.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
