- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1936 /
62

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et blad av de nordiske rettskrivingsreformers historie av Edvard Stang

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DE NORDISKE RETTSKRIVINGSREFORMERS HISTORIE

sprogets rett til å være grunnlag for skriftsproget. Det er först Knud Knudsen
som formår å forene fornorskingsprogrammet og skandinavismen i et helhetssyn.

Den danske sprogrensing — kampen mot fremmedord og fortysking, sökte
tilbake til norrönt mål for å få våpen, nye ord og vendinger å sette inn. Det var
danske forfattere som mente at dansken også burde ta op norske talemålsord
eller dialektord og i norsk litteratur öker interessen for norsk sprog stadig.
Sprog-striden fra 1814 til Wergelandstiden får mer og mer karakteren av et opgjör om
hvad som er dansk og hvad som er norsk, om hvor langt en kan gå i bruken av
særnorske ord og former i skrift og tale.

Henrik Wergeland står som den typiske representant for denne ,,norske
sprog-reformation". Her blir det ikke anledning til å komme inn på Wergelands
stilling til skandinavismen i sin almindelighet, og om hans innstilling til den som
sprogbevegelse har vi få sikre oplysninger. En kan vel likevel gå ut fra at han i
1830årenes begynnelse, den tid han var så nær venn av Daa, har hatt interesse
for den side av saken. Wergeland blandet sig ikke direkte inn i
rettskrivings-spörsmålene, dem overlot han til sprogmennene. Det måtte derfor være i ordvalg
og syntaks at en kunde eftervise sprogskandinavisme. Professor Seips
rikhol-dige eksempelsamling viser hvor sterk innflytelsen fra svensk sprog har vært,
men en får vel være försiktig med å ta de mange svesismer som uttrykk for en
helt bevisst og utpreget tendens. Wergelands uttalelse om ,,det ryggestöd vi
have i det svenske sprog", og enda mer den ting at han optar Ludv. Daas
yndlingstanke om at det norske sprog „skal indtage en særegen plads midtimellem
det svenske og danske", viser imidlertid den innflytelse Daas teorier har övd.
Hans arbeid for et skandinavisk tidsskrift, hans korrespondanse med svenske
forfattere og hans riktig nok litt fantastiske politiske skandinavisme i 1830årene
synes også å gi rett til å regne Henrik Wergeland som den förste i rekken av de
norske forfattere som sprogskandinavismen fikk betydning for.

De förste 1830år er betegnet som de nasjonale påstandes tid, da nasjonaliteten
hevdes som idé; sist i 30årene begynner dokumentasjonen. Dette avspeiler sig
også i diskusjonen om sprogskandinavismen. Hos Daa er det lite av historisk
tilrettelegging av spörsmålene; det er for ham mer en praktisk og nödvendig
rettskrivingsreform det dreier sig om. Også i Danmark blir saken nå satt inn i
en större sammenheng, og N. M. Petersen lar den bli den bærende idé i sin
avhandling „Om den nordiske Oldtids Betydning for Nutiden" (1844). De nordiske
sprogene har et felles oldsprog og „må kunne falde sammen uden at forstyrres i
deres væsentlige grundlag". Han finner også i nutidssprogenes böiningsformer
,,en påfaldende overensstemmelse "og söker å vise deres „modsætning til det tyske".
Denne vergeinnstilling over for tysk innflytelse måtte på denne tid bli ærlig
sterk; den gir de sprogskandinaviske bestrebelser ny kraft. „De store sprog skyde
sig allevegne ud, til alle sider, for at opsluge de mindre; men just derfor skulle de

5 2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Sep 30 02:49:26 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1936/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free