- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1936 /
67

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et blad av de nordiske rettskrivingsreformers historie av Edvard Stang

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DE NORDISKE RETTSKRIVINGSREFORMERS HISTORIE

Tanken for dette möte er god. Det vilde vera nyttigt, om dessa tri nordiske
Landsmaal kunde bögja og beinka seg etter kverandre, so skilnaden i den utvordes
Skrive og Stavemaate ikkje var so stor. Det er no vel so, at den, som kan lesa
det mindste, like lett les desse Landsmaal med denne skilnad i Klædebunaden,
men ei Nærming til Samklæder (Uniform) kan likevel vera nyttigt, naar ingen
Skade sker paa Skrotten, som skal bera denne Klædebunad. Men ligg der nohon
annan Tanke i dette Skandinaviske Maalstræv end slik Lemping i den ytre
Skrive-maaten, so kjem det ingen Veg; for kvert af desse Landsmaal maa veksa og
vikla seg ut paa sin eigen Grunn."

I 1875 gav K. Knudsen i Aftenbladet en fyldig og översiktlig utredning om
„Stockholmsretskrivningen og vore Skoler". Han redegjör först for reformens
skjebne i Danmark og regner op 18 böker og skrifter som er skrevet med den nye
rettskriving. Skandinavene med Clausen og Ploug i spissen söker å sette reformen
ut i livet. Han er skuffet over resultatene for Norges vedkommende. Det eneste
som var gjort fra offisielt hold, var telegrafdirektörens påbud av 1870 om „små
forbogstaver i alle telegramudskrifter". Imidlertid har forslagene vært ivrig
dröftet i pressen, og både Björnson, Ibsen og andre stötter reformen ved å benytte
forslagene i sine böker efter 1869. K. Knudsen opgav ikke håpet, selv om endog
Jakob Lökke syntes å svikte. Han hadde skrevet i 1878 i Morgenbladet at
Stock-holmsretskrivingen hadde forfeilet sitt mål og mente at man fikk gå tilbake igjen
til en mer dansk skrivemåte. Stockholmsrettskrivingen slo jo ikke igjennem, og
„Hensynet til Danmark bör overveie hensynet til Sverige". Meget skarpsindig
og unektelig noe sofistisk repliserte så K. Knudsen med å vise at reformen hadde
hatt mest fremgang i Danmark. Derfor burde man nærme sig Danmark ved å vedta
den. Det var heller ikke riktig når Lökke hevdet at forsökene også var strandet
i Sverige. Tilslutningen hadde ikke vært liten. Også i en senere artikkel i
Mor-genbladet dokumenterer han fremgangen i Danmark og Sverige.

Den blivende verdi av denne sprogskandinavisme hvis utvikling nu er sökt
skissert, kan det selvsagt tvistes om. Den kan betegnes som et utopisk foretagende,
men en har ikke rett til helt å neglisjere den. Bevegelsen kom til å sette öket fart
i spörsmålet om rettskrivingsendringer i hvert enkelt land, den satte i gang en
fruktbar diskusjon om praktiske sprogspörsmål. En hel rekke av dens
reform-forslag kom tendenser innen enkeltsprogene i möte og seiret ved det. Med en
viss rett kan en hevde at sprogskandinavismen — i norsk sproghistorie i all fall —
kunde tjene de mer konservative tendenser, hindre særsproglige utviklinger og
fremfor alt gi riksmålsretningen momenter av ikke liten agitasjonsverdi i kampen
mot landsmålet.

Når bevegelsen likevel snarere kom til å tjene de mer radikale fremgangslinjer
i riksmålet, var det ikke minst fordi K. Knudsen tok den i sin tjeneste. Da
skandinavismen i 1870årene gled inn i sin stille periode og förte en mer ubemerket til-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Sep 30 02:49:26 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/nordkal/1936/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free