- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1936 /
179

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbetslivet i de nordiska ländernas riksdagar - Det norske Storting av O. Joh. Vasbotten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

det norske storting

ialt 6 presidenter som utgjør Stortingets presidentskap. De alternerer hver sin
måned i ledelsen henholdsvis av Stortingets og dets avdelingers forhandlinger.
Stortingets president er presidentskapets formann, som leder Stortingets arbeide,
representerer Stortinget utad og er den høieste myndighet med hensyn til den indre
orden i stortingsbygningen. Ved Kongens middag for Stortinget og i andre
offi-sielle tilfelle sitter han nærmest Kongen og foran statsministeren eller rikets
høieste embedsmenn. Han har mange representasjonsplikter og må også selv i
stillings medfør se mange som gjester i sitt hjem, men har hverken på grunn av sitt
merarbeide og meransvar i Stortinget noen særskilt godtgj øreise herfor fremfor
Stortingets andre medlemmer eller særskilte representasjonsbeløp. Stortingets
presidentskap foreslår Stortingets indre budgett (funksjonærer, trykning m. v.).

For i tide å få en översikt over arbeidsstoffet og kunne legge en arbeidsplan
bestemmer forretningsordenen en frist (slutten av februar) for innlevering av
saker fra private og en annen frist (slutten av mars) for mottagelse av kgl.
pro-posisjoner. Efter den tid mottas disse saker som regel ikke, medmindre
presidentskapet finner at det er påtrengende nødvendig å behandle saken. I så henseende
stiller man sig naturligvis velvilligere likeoverfor regjeringens proposisjoner enn
likeoverfor private saker. Disse siste sendes, også før fristen, som regel til
regjerin-gen til uttalelse av administrasjonen før de behandles av Stortinget i realiteten.

Efter forslag av en arbeidsordningskomite bestemmer presidentskapet den
arbeidsplan som skal følges for Stortingets arbeide.

Som i andre parlamentariske land er arbeidsmengden steget sterkt efter krigen.
Før krigen var stortingsarbeidet meget mindre, spørsmålene, både for velgere og
representanter, enklere og av mere almen art, så man lettere kunde ta standpunkt
til dem og ikke så lett gå i blinde. Nu stilles der store krav til staten fra alle hold,
de økonomiske, tekniske, handelspolitiske spørsmål og interessemotsetninger er
trådt i forgrunnen. Parti- og organisasjonsvesenet har nu fått øket makt. Det stilles
derfor også sterkere krav til orientering av velgerne, til representantenes innsikt
på de forskjellige områder. Med forholdstalsvalget har partiledelsen fått øket
innflytelse, og partienes antall er steget. I en årrekke har man i Norge som i mange
andre land hatt mindretallsregjeringer, som ikke har hatt noget trygt
parlamentarisk flertall, men måttet kryssé sig frem. I Norge ansees dog regjeringen
parlamentarisk sålenge den ikke har fått et uttrykkelig flertall mot sig i Stortinget.
De parlamentariske forhold med mange partier, som ikke har dannet noen fast
blokk, virker ofte sinkende på nas jonalforsamlingens arbeide og manglende
sam-arbeide vil naturlig lett være egnet til å svekke tilliten til det parlamentariske
apparat.

Ved valget i 1933 fikk 8 partier representanter i Stortinget, nemlig:
Arbeider-partiet 69, Hoire 30, Venstre 24, Bondepartiet 23, Frisinnede Folkeparti 1,
Radikale Folkeparti 1, Kristelige Folkeparti 1, Samfundspartiet 1, tilsammen 150

179

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:03:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1936/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free