Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbetslivet i de nordiska ländernas riksdagar - Det norske Storting av O. Joh. Vasbotten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det norske storting
representanter. Kommunistpartiet og Nasjonal Samling fikk ingen representant,
mens de efter stemmetallet for hele riket skulde hatt 3 representanter hver.
I vår inngikk Arbeiderpartiet og Bondepartiet et visst politisk samarbeide, en
viss allianse m. h. t. krisebevilgningene, så den nuværende Arbeiderpartiregjering
forsåvidt fikk sikker parlamentarisk basis.
På velgernes interesserthet, oplysning og orientering, på partienes evne til
å få frem dyktige, ansette og innsiktsfulle representanter for nutidens brokede
økonomiske, handelspolitiske liv, på partienes evne til å danne blokk eller for
øvrig til å arbeide sammen beror det, om nasjonalforsamlingenene i Norden skal
beholde sin hoie plass i folkets bevisthet.
På grunn av sitt nye arbeidsystem har Stortinget til tross for ökningen av
arbeidsstoffet greidt i de senere år å slutte sin sesjon i slutten av juni, mens det
tidligere ofte sluttet först i slutningen av juli eller august og dessuten flere ganger
hadde høstsesjon. Der kan med rimelighet ikke kreves en kortere tid.
I de store politiske tider i Norge, med unionskampene, vetospørsmålet,
stemme-rettsspörsmålene m. v. fra 1880 til forbi 1905, var der mangen stor politisk kamp
og månge fremstående talere i Stortinget. Man behøver kun å nevne navn som
Johan Sverdrup, Emil Stang, Ullman, Michelsen m. fi. De fremstående talere
mangler heller ikke nu, om enn vel ikke gjennemgående så månge som da. Debatten
må vel dog sies å stå på et like høit gjennemsnittsplan som før. De store politiske
debatter vekker fremdeles stor interesse. Tross hugg og mothugg i stridens hete
i debattene er der fremdeles den hyggelige omgangstone mellem representantene
innbyrdes. Fremdeles krydres debattene dels med ufrivillige morsomheter, som
kan inntreffe og med vittige og skarpe bemerkninger.
Da en kjendt representant, som samtidig var læge, forlangte ordet og sa: „Hr.
patient" istedetfor „hr. president", virket det uhyre fornøielig. Eller da en
representant reiste sig litt og presidenten trodde han vilde ha ordet og gav ham det,
svarte han: „Nei eg vilde berre strekkja meg litt hr. president". Eller når enkelte
representanter, under voteringen, litt usikre om hvad de skal gjøre, reiser sig litt,
står halvt en stund og setter sig igjen, hvilket fremkalte følgende bernerkning av
Stortingets president (Hambro): „Presidenten tør henstille til enkelte
representanter å innta en bestemtere stilling enn den mellem stående og sittende!"
Eller når en kjent representant sa om sin motpart: „N. N. ser alitid skjeven
i sin broders øie, men bjelken i sitt eget blir han ikke var, hr. president, til tross
for at han har så mange bjelker, at han vilde kunne drive landets største sagbruk!"
Noe av det interessanteste man erfarer, når man som jeg i over 25 år på nært
hold har fulgt det parlamentariske liv, det er å se hvorledes man løftes og vokser
med opgavene, hvorledes flere politikeres evne såvel til å tale som deres
stats-mannsevne er blitt utviklet i fremtredende grad.
180
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
