- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1937 /
192

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ho Konstance av Cora Sandel. Tegninger av Axel Revold

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HO KONSTANCE A V CORA SANDEL

«Femogførr!» Det går rundt for fru Gabrielsen. Hun tør ikke kjennes
ved sin egen angst. Heftig sier hun: «1 min ungdom var gamlinger det
verste, vi visste.»

Utålmodig, kraftig banken fra han Andreas.

«1 din ungdom var dokker noen store liån. Femogførr, da e en mann
i sin beste alder, da e han blitt noe, da kjenner han livet, da —» Konstance
smiler flyktig.

«Ka du mener?»

«Ingenting mor. For resten har han vært her før engang. For mange
år siden. Han var bare reisende da, for firmaet sitt. Nå e han direktør.
Siden har han alitid vært tenkt på å få sig en frue heroppefra.»

«Han har pratet dig rundt Konstance. Og en sånn tror du kommer
innom på nedtur. En sånn noksagt! Hold dig i still Andreas!» Det siste
er rettet mot taket.

«Du vet ikke lenger hvad du sier mor. Det e bortkastet å tale med dig.
Noksagt! Du har ikke sett han engång.»

«Kanskje har jeg sett han. Der farer mangt slag og reiser her på kysten.
Femogførr, en tysker, vært her før — det e ikke mange, jeg ikke har sett
utav den sorten —»

«Ikke denne. God natt mor. Det blir best jeg forteller det selv til — til
ban Andreas Gabrielsen.

Konstance går.

«E der noen annen, som har greie på det her?» roper moren som i nød
efter henne.

Gjennem dørsprekken nevner Konstance rolig og dempet to
klassekame-rater: «Dem var med, da vi møttes første gangen. På kaien. Siden har
dem hjulpet mig med breven. Så det ikke skulde bli noe tull her hjemme
før jeg selv var sikker på ka e vilde. E det mer, du vil vite?»

«Nei takk,» sier moren lavt. Hun sitter igjen i det grå, ubarmhjertige
lyset, som nu øker. Det er over midnatt.

Da en ny dags sol ligger innover rummene, sitter hun der ennu.

Den som ikke er nådig til å begynne med, er han Andreas.

Han går op og ned på gulvet med hendene i bukselommene og sier både

192

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:04:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1937/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free