Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ho Konstance av Cora Sandel. Tegninger av Axel Revold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HO KONSTANCE AV CORA SANDEL
det og det. Han kommer over fra butikken midt i forretningstiden for å
si enda mer.
«Du, som mor e, kor har du hatt øian dine?»
«Kjære Andreas —»
«Før i tiden passet mødrene på døtren sine —»
«Det var vel så op og ned med det.»
«Om så var —» Gabrielsen stanser og ser på henne: «Om så var, skulde
vel nettop du —»
Og han gjenoptar vandringen igjen. Med sammenbitt munn og rynkede
bryn. Rett som han var far.
Det er han jo og. Mer enn han som bare reiste sin vei og ikke spurte
efter noe. Klædd og fødd ho Konstance har han Andreas til denne dag,
gitt henne skolegang og alt. Har der vært forskjell, har han vel før vært
svakere mot henne enn mot sine egne. Ho Konstance Gabrielsen som
vokste sig så nydelig, at tilmed turistene snudde på hodet efter henne
om sommeren.
Han Andreas har vært storartet. Han har rett til å optre.
Og var ikke fru Gabrielsen så harm og forpint, hun skulde vel likt ham
for dette, kjent sig takknemlig. Men plutselig kan han si for eksempel:
«E det nu på den annen side en ordentlig mann i en ordentlig stilling — e
det nu så at firmaet har fabrikker både her og der —»
Da har fru Gabrielsen lyst til å skrike.
Hun tør ikke.
Tør knapt gi en lyd ifra sig. Her gikk hun og tullet med eget tøv som
en veikjonge. Gikk langs en avgrunn av kold og farlig virkelighet, aldeles
i blinde.
En taler om Nemesis —
Atten år, på det nittende. Hun gikk og trodde, de var tunge å vinne
med. Lette var de. Det riktig tunge, det ligger på lur og dolker en i ryggen,
når en minst er beredt.
«Du går og blir blek,» sier han Andreas. «Tynn og.» Han kommer bort
og tar henne om lxaken, løfter den op: «Ikke vørr å ta det så tungt. Har
13
193
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
