Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Foreningene Norden og deres virksomhet av Henry N. Bache
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGENE NORDEN OG DERES VIRKSOMHET
2. Muligheten for gjensidig fortrinsrett ved ansøkning om adgang til å drive erhverv
eller erhverve fast eiendom for personer fra annet nordisk land.
3. Gjensidige lettelser ved kapitalplaseringer i annet nordisk land, bl. a. ved
erhvervelse av aktier.
4. Muligheten for opnåelse av større overensstemmelse i de nordiske lands
lovgivning vedrørende varemerker og evtl. patenter.
5. Muligheten for mere likeartede lovbestemmelser i de nordiske land angående
konkurs, akkord og likvidasjon.
6. Muligheten for i handelstraktater med land utenfor Norden å få inn forbehold
om gjensidig preferanse for de nordiske land (nabolandsklausulen).
7. Muligheten for gjensidige overenskomster mellem de nordiske land til undgåelse
av dobbeltbeskatning.
Av disse spørsmål besluttet delegertmøtet først å undersøke mulighetene for
undgåelse av dobbeltbeskatning, som foreningene for øvrig allerede i 1924 hadde gjort
henstillinger om til regjeringene. Utredningene forelå høsten 1931, og fornyede
henstillinger blev så gjort til regjeringene i hvert land.
Det blev på samme delegertmøte gitt oplysning om at skibsreder A. P. Møller,
København, hadde stillet et større beløp til disposisjon for en saklig undersøkelse på
bred basis av mulighetene for et utvidet økonomisk samarbeide. Beløpet var stillet
til disposisjon for foreningene Norden med anmodning til disse om å sette
undersøkeiser i gang. På grunn av opgavens natur hadde man imidlertid funnet det
riktigst ikke direkte å engagere foreningene i undersøkelsene; men personer som
stod foreningene særlig nær, hadde i stedet påtatt sig å sette undersøkelsene i gang,
og under deres ledelse var departementschef Johs. Dalhoff (Danmark), professor
I. Wedervang (Norge) og kanslichefen Karl Åmark (Sverige) blitt anmodet om
som sakkyndige å foreta en rekke undersøkeiser, som foreløbig skulde
innskren-kes til å gjelde de 3 land.
Det blev nu i årene som fulgte utført et til dels meget inngående arbeide av disse
sakkyndige. Översikter blev tilveiebragt over Danmarks, Norges og Sveriges
toll-politikk og traktatforhold med særlig henblikk på den skandinaviske
forbeholdsklausuls betydning. Det blev også tilveiebragt redegjørelser for de nyere linjer i
utviklingen av den europeiske handelspolitikk, og en spesiell undersøkelse blev
fore-tatt av tollpreferanseordningens teknikk. Komitéens arbeide med en sammenlignende
undersøkelse av de 3 lands produksjonsliv og utenrikske vareomsetning støtte
imidlertid på betydelige vanskeligheter, dels fordi den planlagte ensartede
handelsstati-stikk ennu ikke var tilveiebragt, og dels fordi den foreliggende produksjonsstatistikk
var så uensartet i grupperinger og spesifikasjoner at sammenligninger ikke var mulig
250
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
