Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk kåseri av Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordisk kåseri
de har å gi. Måtte de nordiske folk ha sitt svar parat og være kvalitativt i
stand til å yde sin innsats.
Jeg mener med andre ord ikke at vi har lov til å være henrykt over oss
selv og tilfreds med alt slik som det er. Bibelens ord: at den hvem meget gis,
av ham skal desto mer kreves, — det må gjelde oss om det overhodet gjelder
noen. Den takknemlighet vi har grunn til å føle, må frem for alt ikke gjøre
oss dvaske og døsige, — den skal være en stimulans og inspirere oss til kvalitet
og innsats.
Når jeg er ute i verden, og det bar hendt ofte i de siste årene, forestiller
jeg mig uvilkårlig Norden som en enhet. Det er utrolig hvordan forskjellene
försvinner når man ser vår del av verden på avstand. Også rent naturmessig
sett blir de nordiske land en enhet, en sammenheng, når man tenker på dem
langt borte fra. Det er en lys verden, — om sommeren lys av løv, — bjerken
er fremfor alle det nordiske tre, — lys i de lange sommernettene, — om
vinteren lys av sne og sol og nordlys og denne stjernehimmel som ikke noe sted
har en slik eventyrlig strålemakt.
Jeg har aldri sett Island, men jeg vet jo helt fra sagaen av og frem til de
store moderne islandske diktere, fremfor alle Gunnar Gunnarsson, hvor
vakker øia er, — det er i hele den islandske diktning et samliv mellem natur
og folk som er enestående i all litteratur. Det er min drøm å komme til
saga-øia en gang, — og jeg er forvisset om at den skal bli opfylt. Den store
dikteriske evne som det islandske folk eier, vidner i og for sig høit om landets
skjønnhet: stor natur skaper stor diktning.
Alle de nordiske land er vakre. Jeg tror at Danmark i så henseende er
undervurdert. Man kan si en del stygt om det danske klima, jeg har respekt
for den evige blest over det lave land og likefrem skrekk for enkelte isnende
vinterdager når snoen går gjennem marg og ben. Det var i Danmark at jeg
i min puré ungdom opdaget at glohet toddi var en fin drikk, det var
simpelthen den eneste måte å bli varm på. Men når det danske klima først er så
noenlunde skapelig, er det et makeløst vakkert land. Som de fleste
Danmarks-besøkere kom jeg først til Sjelland. Jeg bodde der et par år, — og jeg kommer
alltid til å ha i mitt sinn som en hemmelig lykke det sjellandske landskaps
myke ynde, stemningen omkring Furesjøen i milde, disige sommernetter når
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
