Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk kåseri av Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordisk kåseri
Jonals Co., fot.
De syklende københavnere elsker utflukter til Dyrehaven. Peder Lieps Hus i Dyrehaven
begrunnelse for det enn at det store jyske landskap, som går like over i
Tyskland, grep mig med sin storladne skjønnhet, — og med alle sine
mulig-heter for tragedie. Var det ikke også kommet en ny stemning, et nytt preg
over folket? Jeg har jo ofte tenkt at den almindelige danskes ixbekymrethet
og indifferentisme liar vært nokså uforklarlig. Jeg så ikke noe mer til den.
Jeg fikk mitt første sterke inntrykk av dansk folk denne gang ved høimessen
pinsedag i Skagen kirke. Praktfulle ansikter, et hellig alvor — og en
salmesang hvis make jeg ikke har hørt. Det samme alvor som heldigvis ikke hadde
glemt smilet, den samme følelse av takknemlighet og ansvar syntes jeg at jeg
møtte overalt, — og frem for alt nede i Sønderjylland.
Jeg var en svipptur i København til slutt. Den vakre byen (et alt for
stort hode på en liten kropp) hadde en ganske annen stemning over sig enn
da jeg så den for første gang for mer enn tyve år siden. Den gang var den
meget munter og svært blasert. Når vi norske kunstnere kom dit ned, møtte
vi stort vennskap, men også noe av dette: Her støter nu dette naturfolk på
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
