Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
høie rop og ordskifte mellem karer og kvinner. Folk blir lattermilde, det er
solskinnslatter. Brus av blod og hjertets sødme.
Når de er ferdige med å breie, er det å smette hjem og spise. Siden blir
flekkene vendt, og så går en av karene for å hente hestene. Resten går for
å slå igjen. Mennene er i skjorteermene, kvinnene lett klædd, med lyse
tørkiær oventil. Fluer surrer i varmen, og jøkelelva, som nå renner mørkegrå
med svære vannmasser, durer mørk og tung i røsten. Alle andre elver renner
bare nede mellem steinene nå. En av karene slutter å slå og ser inn mot
fjellene som er svøpt i en fiolblå, gjennemsiktig dis. Han bryner ljåen, og
strøkene av brynet klinger skarpt i stillheten. Og med det samme er det
like-som en dulgt lengsel skinner i øinene på denne almindelige arbeidsmannen.
— Idag er det vakkert i fjellet, sier han. Så er det ikke mer.
Hestene kommer. Man seler på, og så er det å binde høiet i bagger med
liestehårsreip. To bagger blir hengt på hver hest, og siden blir hestene leid
efter halen hjem til løa. Der er husbonden selv og tar imot. Han tråkker
høiet i løa med hender og føtter. Jo hårdere det blir tråkket, dess mindre
fare er det for at det skal bli skjemt. Hos de som binder, går alt med liv og
lyst. Rett som det er, finner noen på skøierstreker. En av jentene stäpper
en jordklump ned gjennem halsåpningen på en av kar ene. Han jager henne
omkring høiflekken. Han detter. Hun også. Hun får den mulkt som hun
har fortjent — og selvfølgelig liar tenkt hun skulde få. Så arbeider de enda
ivrigere efterpå. Solen varmer, og svetten siler. Hendene blir såre av reipene,
men hvem tenker på det? Der kommer husmoren med kaffe og pannekaker.
Nå får alle hvile en stund. Hestene beiter i fred og ro, uten når fluene plager
dem imellem. Folkene ligger på den myke grasbakken og støtter sig på
albuen og drikker kaffe. Jenter og gutter ligger så nær hverandre at varmen
går fra den ene kroppen til den andre ... Og i kveld blir det duftende høi
i løa. Det åpne hullet i løeveggen stirrer som et mørkt øie ut i den lyse
sommernatten, som et mørkt hemmelighetsfullt øie, lokker dem som ikke
kan få sove inne i den varme, kvalme badstova.
Sommeren sier farvel.
Det lir frem til midten av september. Nettene er blitt mørke, og uthavnene
har begynt å kaste leten. En kveld står kanskje fj elitinden der med
grå-sprengt topp. Og det er blitt stilt over myr og mo, stilt i luften.
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
