Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
Dagen for «rétt»en rinner op. Fra hele bygden stevner folk mot samme
sted, storrétten på ora innerst i dalen. Ved den tid folk liar kommet sammen
der, kan man se saueflokkene i bakkene, tusener av hvite, sky, prustende dyr,
ville efter all friheten, med viddas sjel i øine og sanser. Saueleterne trenger
sig frem og tilbake på lette, rappe hester; hundene gjør, hyler og knurrer,
våte av svette — og av elver og bekker. Og det er et forferdelig gny i luften
av tusener av brekende sauer, mange snes ropende raenn, gjøende hunder og
kneggende hester. Alt feet havner til slutt i den store retten, med andre
mindre rétter ved siden av, én for hver gård eller samling av gårder. Så
begynner man å trekke ut sauene og over i de små réttene, alt efter hvor
hver hører hjemme.
Det blir talt meget den dagen. Dette er ikke bare rétt-dagen. Det er den
store møtedag for alle i bygden, som i det hele kan komme sig ut av gården.
Der møter Sigga på Feil søsteren på den øverste gården i dalen. Der møter
Jón Bjarne som skylder ham penger. Der treffer Bjørg jordmor mange av
de bondekonene som hun har forløst og får høre hvordan den vesle velsignede
fuglungen har det. Der kommer folk for å selge sauer, kyr, hester og jord.
Der er menn fra andre bygder som vil kjøpe fe til avlsdyr — og der er
han-delsmenn, som har butikkgjeld utestående hos bøndene i bygda. Ja, de er
nok de siste som uteblir. De går omkring mellem bøndene med bok og blyant
og er ikke eftergivende i sine krav. Og der er en fullmektig for den engelske
saueopkjøperen, og han betaler i rent gull. Mangen forgjeldet bonde ser på
ham med vennlige øine, men på den andre siden vet ban at ban blir gjetet
av den kjøpmannen som ban er skyldig.
Der kommer lommelerkene frem — ja, dette er en dag hvor mange får
sig noe i kruset. Noen faller i armene på hverandre og velsigner hverandre
med gråtkvalt røst. Andre ler, kaster med hodet, slår sig på lårene og kan
ikke få frem ordet for bare moro. Men andre svinger ridepisken og sier
«kom an» til hvem som helst, og det bender at det ikke bare blir med ordene.
Så er det flokker som synger også, det er nok alle slag det som blir sunget.
Törd vever på Feil er av dem som synger og kveder fra lian har smakt første
dråpen. Og når rusen stiger, kan en alitid merke det på sangen. Han har
så å si sitt faste program.
Hestene er sloppet på slettene, og derfra høres det kraftig når disse verdige
skapninger hilser hverandre på godt og vondt. Hundene snuser og logrer
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
