- Project Runeberg -  Nordens kalender / 1938 /
148

(1931-1938)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Islandsk bygdeliv

den kommer aldri til å bli så ens over hele landet som den gamle, for i de
forandringer som nå er gjort, i produksjon og i næringsliv, er det tatt mere
hensyn til de forskjellige vilkår landsdelene byr enn før.

Grunnen til forandringene var øket rikdom og øket virksomhet, som begge
deler fulgte med de nye opdagelser som er gjort og kan gjøres. Den økede
virksomhet ved kysten førte med sig at folk strømmet dit fra bygdene;
derfor blev det både mangel på folk i bygdene, og det man kunde få, blev
dyrere. Videre blev kravene til hus og levemåte større. Vi skal nu til slutt
nevne noen av den nye tids omveltninger i islandske bygder.

Torvgårdene og torvhusene försvinner med rivende fart, og hus av
tømmer, og især av betong, reiser sig isteden. Elektrisitetsverk er kommet op på
svært mange gårder, og noen steder blir husene varmet op med vann fra varme
kjelder. Hjemmemarken er blitt inngjerdet, og mange steder alle
hjemmebagene også. De tuete engene försvinner i innmarken, og traktorer pløier op
land som har ligget så å si urørt i århundrer. Nydyrking øker, og høiing på
udyrket land minker. Gårdsdriften øker sterkt i alle bygder, og
korndyrkningen brer sig, især på sydlandet. Man tar meget bedre vare på gjødselen

enn før, og det blir kjøpt ikke så lite
av utenlandsk kunstgjødsel. Besetningen
blir passet og forbedret mer enn før, og
i mange bygder er nå storfedriften på
vei til å bli hovedsaken i gårdenes
økonomi, men før var det alle steder sauene
som bar det hele. Slåmaskiner og
rakeriver, ploger, harver og andre
jordbruks-redskaper holder på å bli almindelige.
Høiet blir mest overalt ført hjem på
kjerrer istedenfor på hesteryggen — og
gjødselen blir kjørt ut på jordene.
Bil-veier ligger gjennem alle sysler, og
overalt blir byvarer kjørt hjem til folk i
biler — eller i det minste et stykke på
vei. Det er mindre bruk for mange
hester enn før. Samferdselen til sjøs har
blitt meget bedre. Posten går meget

I redskapsbodens dor efter avsluttet dagsarbejde

148

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:04:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordkal/1938/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free