- Project Runeberg -  Under Nordlysets straaler : Skildringer fra Lappernes land /
361

(1885) Author: Sophus Tromholt - Tema: Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

352 rædselsperioden i koutokæino.

361

til at være med. Det gjaldt jo en hellig Sag: de Aandeliges
Seir over de Uomvendte, og Hævn for de tilføiede
Uretfærdigheder. „Guds Retfærdighed vil det," raabte Elen Skum, „den
taaler ikke saadanne ubodfærdige Folk; følg mig, jeg, Aslak
Hætta og Mons Somby er een Person i Guddommen; en Røst
fra Himlen har befalet mig at udrydde de Vantro i Koutokæino."

„Du er ikke værd at leve," blev der sagt til Johannes
Johannesen Hætta, da han, idet han lovede at følge Flokken,
bestemt forlangte, at man intet ulovligt maatte foretage sig; „Gud
har kaldet os til denne Gjerning, og hvad Gud har befalet, er
ingen Synd."

„Nei, det er ingen Synd," raabte flere, „thi intet sker
uden Gud."

„Følg med," sagde Moderen til Sønnen, „hvis Du vil blive
delagtig i Saligheden." „Følg med," sagde Manden til Hustruen,
„ellers bliver Du udelukket fra den evige Salighed; Dine to
Sønner (Mons og Ole) og Aslak Hætta har jo sagt, at de er Vagt
for Døren til Himmerig."

Elen Spein fortalte, hvorledes hendes Aand gjennem en
Stemme fra Himlen var bleven betydet, at man skulde stride
mod de Ugudelige; hendes Søster Kirsten berettede, at hun havde
faaet en Opfordring fra Guds Aand om at være med.

Ogsaa Aslak Hætta talte om Drømme og Syner: en Gang
syntes det ham, at han brødes med en Mand og kom til at ligge
øverst, hvorpaa han bed Næsen af sin Modstander; en anden
Gang saa han sig i Kamp med en anden, som han ligeledes
overvandt, og hvis Legeme han derpaa kastede i en Brønd.

Endelig mente Aslak Hætta, at Tiden var kommen. Der
var nu samlet saa mange i Renbyen, at han ansaa sin Styrke
for tilstrækkelig til at overmande de Ugudelige i Koutokæino.
Det var Søndag den 7de November 1852. Aslak Hætta gik fra
Telt til Telt og samlede Mængden til Opbrud, truende paa Livet
enhver, som ikke vilde følge; „ikke engang en Hund skal blive

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:05:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordlysets/0383.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free