- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
59

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nye land - Da prærien var ung. Med billede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59
de gik atter dag efter dag, dag efter dag over prærien,
over blomster og jordbær og græs.
Endelig fandt deres øine et punkt de kunde hvile
paa. Et blaat høidedrag reiste sig over sletten. Det
var som lindring og lise for de vandrende mænd. De
gik sterkere til; det var Bijou*haugene, sa indianeren
som fulgte dem. De kaldtes slik efter en pelshandler
som hadde hat sin bod staaende ved foten av dem;
han var blit dræpt av siouxene. — De gik over disse
hauger, og videre. Nogen mil længer borte støtte
de paa en salteng, vældige leier av salt som dæk*
ker landet i hundreder av acres’ utstrækning. Den
lyser kridhvit mot det grønne græs og den evige blaa
himmel. Hit kommer bøflene i vældige sværmer for
at slikke av saltet, de ser kulsorte ut paa den vældige
hvite flate.
— Solen skinner time efter time, uke efter uke over
prærien. Om høsten blir græsset gult og knitrende
tørt, og da hænder det ret som det er at der gaar brand
i det. En slik brand kan opstaa rent tilfeldig; men
ofte svier indianerne prærien av for at skaffe bedre
græsvekst til hestene til næste aar, eller forat det skal
bli lettere at færdes der, naar der ikke er noget høit
græs som vikler sig om føttene paa mænd og hester.
Præriebranden kan komme langsomt og lekende der
græsset er kort og tyndt. Men er græsveksten frodig og
høi, da er en præriebrand forfærdelig. Jaget av stormen
styrter den over sletten som et knitrende hav av flam*
mer og ild, den fylder rummet med torden og brak,
den er storslagen og rædselsfuld. Den sluker alt, dyr
som ikke er hurtige nok, mennesker som ikke kan komme
sig unda; ofte har det hændt at indianerflokker seiv
tilhest er blit indhentefav branden og kvalt.
Catlin fortæller hvordan han og hans følge sitter
paa prærien og spiser, mens «Røde Torden», føreren,
beretter om sine oplevelser. Pludselig holder han inde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free