- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
153

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sagn og saga fra nybyggertiden - Bjørnehistorier - Gjestfrihet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153
skrækkelse engang. En kveld i skumringen saa hun
noget som danset rundt i den høie maisen. Hun trodde
det maatte være kalvene som var sluppet ind der, og
fløi ned med en sopelime og gav sig til at daske til
den ene. «Vil du ut med dig, din kalveunge,» ropte
hun. Da reiste de sig pludselig op, to store bj ørner,
saa hun holdt paa at daane der hun stod. Hun sætter
i et skingrende hyl, og bjørnene de er ikke glad ved
møtet, de heller. De sætter i vild flugt opover Hen.
Gjestfirihet.

I 1869 blev pastor O. A. Norman prest i Nordlands*
settlementet i Burnette County i Wisconsin. Skyssen
skulde møtt ham i St. Croix Falls, men av en eller
anden grund var han ikke kommet frem med post*
vognen. Da han indfandt sig senere paa dagen, var
skyssen reist hjem igjen, og nu tok han fat paa den
lange veien tilfots, i sneslask over øde moer og skog*
klædd fjeld. Langt om længe saa han et lys glimte
frem mellem træstammene et stykke borte, det maatte
sikkert være hus, mente han, og han krabbet over stok
og sten bortover mot det. Da han kom nærmere, hørte
han en underlig laat, og noget som han først trodde
maatte være en kvinde som jamret sig, og han studerte
paa hvad det kunde være. Men da han kom frem,
fik han se at det var en flok indianere omkring baalet.
En av* dem hamret ustanselig paa en tromme, og sang
med hæse strupelyd en ensformig indianersang. De
andre sat stive og übevægelige som mumier rundt ilden.
De hadde ikke faat øie paa Norman; han drog sig til*
bake og vandret videre paa sin ensomme marsj.
Ved to tre*tiden om natten kom han endelig frem
til hus, og da var han temmelig medtat. Gjennemvaat
var han, og skosaalene var bokstavelig slitt av ham.
Han banket paa døren, og en yankee kom imot ham,
med et talglys i den ene haanden og en stor slagter*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free