- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
192

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kampen - Slukket. Av Waldemar Ager. Med billede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

192
meget ved de mange aarene eller de mange hæders*
poster som han hadde holdt. Det løp sammen i ett.
Han hadde været paa marken om hverdagene og i kh>
ken om søndagene. Naar det var mørkt, hadde han
sovet. Aarene var rullet hen, — han visste næsten ikke
hvor det var blit av dem.
Hvor hadde Inger været alle disse Aarene? Aa ja, —
hun hadde nok været meget optat, stakkar, — alt hun hadde
at staa i. Hun var jo bare en farmerkone, og en fattig far*
mer kan jo ikke ha nogen kone paa stas. Nu erindret han
at han ogsaa var fattig og bare en farmer. Det var længe
siden han hadde talt med hende og set rigtig vel paa hende.
Han var ikke aldeles viss paa om øinene var de samme
som før. Altid var hun jo paa farten. Og var hun ikke
det, saa sat hun eller stod hun bøid over noget — sy*
maskin, stopping, gryter, vaskebalje eller vugge, — ja
ved vuggen sat hun jo meget i de første aarene. Han
visste hvorledes den krokete ryggen saa ut. Det var
ansigtet og især øinene han længtet efter at se nu.
«Anton!»
«Ja, fari»
«Gaa og be mor komme ind!»
«Før hun er færdig?»
«Ja, før hun er færdig.»
«Er du værre nu, far?»
«Nei, jeg er bedre, gutten min.»
Og hun sat foran ham i det sterke skjær av den
dalende sol. Hun sat opret, opmerksom og litt bange
som en veldressert hund; men blikket stjal sig forbi
den døende, det flakset som en forvildet fugl mot bryg*
gerhuset, hvor separatoren stod stille, det for fra det
ene til det andre over tunet. Der var jo saa meget som
skulde gjø res før solen gik ned. Hun sat urolig, men
dog lydig foran ham.
Han hadde følt som hadde han meget at tale med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free