Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske kirke i Amerika - Den norske kirke i Amerika. Av S. Sondresen. Med billeder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
kaldes, det andet kirkesamfund stiftet av norske luthe*
ranere i Amerika.
Særmerket for dette samfund er dets troskap mot
den gammeWutherske lære og bekjendelse. Den kristen*
domsopfatning som er formulert i Konkordieformelen
og videre utviklet av det 17 aarhundredes store luther*
ske teologer, har Synoden altid holdt fast ved og stillet
sig helt avvisende likeoverfor al senere teologisk utvik*
ling.
Det nye samfund skjøt en hurtig vekst, og der kom
snart flere prester fra Norge. Blandt disse maa vi sær*
lig merke os tre som kom til at sætte betydelige merker
i det kirkelige arbeide: Ottesen, Koren og Laur.
Larsen. Menigheter dannedes vistnok i de fleste sett*
lementer hvor norske folk hadde slaat sig ned, og trods
Eielsens opposition sluttet størsteparten av indflytter*
folket sig til de fra Norge komne prester og de av dem
stiftede menigheter.
Den største vanskelighet den nye kirke hadde at
kjæmpe med, var mangel paa prester. Norske settle*
menter dannedes hurtig rundt omkring. De faa norske
prester maatte derfor stadig være paa reiser, som var
baade lange og besværlige, og de var ofte utsat for
store farer. Mange menigheter maatte la sig nøie med
at faa besøk av presten et par ganger om aaret eller saa,
og dette var en begivenhet som hele settlementet hilste
med stor glæde.
En saadan tilstand blev selvfølgelig uholdbar i læng*
den. Indvandringen tiltok i stor utstrækning, og det
viste sig umulig at faa det fornødne antal prester fra
Norge. Det stod derfor klart for de ledende mænd, at
skulde man kunne holde skridt med menighetenes
vekst, maatte man sørge for presters utdannelse her i
landet. Men at grunde en egen presteskole hadde man
ikke raad til for det første, og man traadte derfor i
underhandling med den Tyske Missouri Synode, om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
